Igår var det Lucia-dagen. Ikke det at jeg har tenkt til å skrive om det. Jeg bare tenkte jeg skulle nevne det. Ikke det at jeg markerte det heller, men folket trenger å vite at igår, den 13. desember, var Lucia-dagen. Så vet vi det.
Idag satt jeg ved kjøkkenbordet og pratet med min romkamerat og hans kjæreste. Etterhvert kom vi inn på temaet "Team Antonsen", og temaet som brøt ut derfra var at Kristoffer Schau en gang hadde blitt kåret til Norges mest sexy mann. Min "samboer" argumenterte fort med at han synes det var rart at ikke kvinnene gikk mer for den slicke typen som eksempelvis Kåre Conradi.
Og det er her deres undertegnede kommer med sin fabelaktige teori. Kristoffer Schau er vel på en grotesk måte ganske macho. Han gjør mye grisete og oser mann lang vei. Om enn på en litt sjåvinistisk måte, så ihvertfall mann. Og jeg argumenterer da med at kvinner har en tendens til å variere disse kåringene mellom machoen/mannssjåvinisten og den slicke fløyelsmannen. Men det de unngår er oss nerder. Jeg kan ikke se at vi har figurert på noen slik liste noensinne i verdenshistorien.
Ja, jeg sier oss nerder. Vi som bruker timer foran PC'en hver dag. Vi som har ekstreme kunnskaper innenfor ett bestemt område (vel, noen har flere da). Vi som har menneskefrykt over det normale og bruker triste nettsider for å finne datekandidater.
Men bare la det være sagt: Om vi aldri kommer til å figurere på noen Mest sexy-liste, så vil vi ta over verden en dag. Og da skal dere få rævslikke til tungene deres har mistet alle smaksløker. Vi VIL dominere verden, og vi trenger ingen utseendemessig anerkjennelse for å oppnå det.
torsdag, desember 14, 2006
fredag, november 24, 2006
Return of the blogger...
Mine damer og herrer. Vi har en ny blogger i byen.
Nåja, ny og ny. Han har blogga før. Men det var en kjip blogg på fattige tre poster.
Uansett, nå er han her igjen: BJØRNAR!!
Sunnmøringen som alltid har noe å irritere seg over. I bloggen sin, som han passende nok har kalt for "Vevlogg" (det nynorske ordet for nettlogg, som igjen er bokmålsordet for weblog), skriver han om sine triumfer og nedturer. Her kan du lese om turistbilder fra Budapest, flate Froland og pizza uten bakterier. Denne deilige klumpen av en morromann skriver en blanding av nynorsk og sunnmørsdialekt, noe som irriterer meg. Ikke det at jeg lar det gå meg på nervene. Men han har vært slik en forkjemper for nynorsken tidligere, at dette selvfølgelig skuffer litt.
Skuffe må også jeg gjøre nå. Ihvertfall skuffer jeg nok noen av denne bloggens kvinnelige lesere. For Bjørnar er nemlig opptatt. Og det ser ikke ut som hans kjære frolandske blomst kommer til å slippe han med det første.
Men nå skal jeg ikke dra det lengre. Ta turen til VEVLOGG og møt Bjørnar på hans hjemmebane.
Nåja, ny og ny. Han har blogga før. Men det var en kjip blogg på fattige tre poster.
Uansett, nå er han her igjen: BJØRNAR!!
Sunnmøringen som alltid har noe å irritere seg over. I bloggen sin, som han passende nok har kalt for "Vevlogg" (det nynorske ordet for nettlogg, som igjen er bokmålsordet for weblog), skriver han om sine triumfer og nedturer. Her kan du lese om turistbilder fra Budapest, flate Froland og pizza uten bakterier. Denne deilige klumpen av en morromann skriver en blanding av nynorsk og sunnmørsdialekt, noe som irriterer meg. Ikke det at jeg lar det gå meg på nervene. Men han har vært slik en forkjemper for nynorsken tidligere, at dette selvfølgelig skuffer litt.
Skuffe må også jeg gjøre nå. Ihvertfall skuffer jeg nok noen av denne bloggens kvinnelige lesere. For Bjørnar er nemlig opptatt. Og det ser ikke ut som hans kjære frolandske blomst kommer til å slippe han med det første.
Men nå skal jeg ikke dra det lengre. Ta turen til VEVLOGG og møt Bjørnar på hans hjemmebane.
tirsdag, november 14, 2006
Det er nesten ikke til å tro
Nå har jeg sett det også. I mai ifjor fastlo visstnok Oslo Tingrett at stripping er kunst og kan derfor være fritatt fra moms. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Stripping = kunst. Å kle av seg foran kåte menn er kunst. Nå tror jeg vi er inne på begrepsforvirring. Oslo tingrett har nemlig glemt å putte to bokstaver på ordet kunst. Nemlig i og g.
Kunstig.
Det er det stripping er.
Nå ser det etterhvert ut som Oslo Tingrett også har insett skrivefeilen, ettersom de er iferd med å akseptere anken fra enkelte politiske partier som utvilsomt er bedre på rettskriving.
Noen av argumentene til stripperfolket var jo ikke akkurat hardtslående heller. "Estetisk vakkert" var jo mildt sagt en overdrivelse. Ja, jeg skal gå med på at det er MER estetisk vakkert enn Hank von Helvete med en rakett i rompa. Men det meste er jo det.
Nei til kunstige strippere.
Kunstig.
Det er det stripping er.
Nå ser det etterhvert ut som Oslo Tingrett også har insett skrivefeilen, ettersom de er iferd med å akseptere anken fra enkelte politiske partier som utvilsomt er bedre på rettskriving.
Noen av argumentene til stripperfolket var jo ikke akkurat hardtslående heller. "Estetisk vakkert" var jo mildt sagt en overdrivelse. Ja, jeg skal gå med på at det er MER estetisk vakkert enn Hank von Helvete med en rakett i rompa. Men det meste er jo det.
Nei til kunstige strippere.
onsdag, november 08, 2006
Haiku
Kvasifilosofiske tanker uttrykt i korte setninger. Gjerne 2 eller 3. Denne japanske diktformen vi alle er så glad i. Eventuelt denne formen vi egentlig aldri har skjønt poenget med. Mang en norsktime har jeg undret meg på hva som var vitsen med å ha undervisning i disse ubrukelige og korte setningene. Jeg fikk ihvertfall fint lite ut av de.
De skal liksom uttrykke østens visdom og filosofi og tanker om verden og jada jada. Hvem skriver egentlig disse "diktene"? Hver og en kan skrive slike dikt mente visst norsklæreren. Det er vel kanskje derfor det er mulig å finne så mye pisspreik i disse "diktene". Enkeltmennesker er smarte, folk er dumme. Det er noe vi alle vet. Jeg vil tro at det er folk som skriver haiku. Ja, et og annet enkeltindivid som har noe å komme med rabler vel ned et nå og da. Men stort sett tror jeg vi alle kan være enige om at dette er en unødvendig diktform som ikke har noe å gjøre noe sted.
Og hva skjedde med rim og rytme? Nei det er teit. Kunstnerisk frihet betyr visst at ingen regler eksisterer i denne moderne tid. Nå er kanskje haiku eldre enn den moderne tid, men hva så? Skal jeg høre eller lese et dikt forventer jeg i det minste en eller annen form for komposisjon og innhold. Og definitivt mer enn 2-4 setninger. Men de har visst ikke skjønt det disse haiku-"poetene".
Og bare for å bevise mitt poeng har jeg skrevet ned et selvkomponert haiku, så dere kan se hvor dumt det er:
Vinden fra de mørke skoger
Berører sansen til uhygge
Alle flykter
Promp
De skal liksom uttrykke østens visdom og filosofi og tanker om verden og jada jada. Hvem skriver egentlig disse "diktene"? Hver og en kan skrive slike dikt mente visst norsklæreren. Det er vel kanskje derfor det er mulig å finne så mye pisspreik i disse "diktene". Enkeltmennesker er smarte, folk er dumme. Det er noe vi alle vet. Jeg vil tro at det er folk som skriver haiku. Ja, et og annet enkeltindivid som har noe å komme med rabler vel ned et nå og da. Men stort sett tror jeg vi alle kan være enige om at dette er en unødvendig diktform som ikke har noe å gjøre noe sted.
Og hva skjedde med rim og rytme? Nei det er teit. Kunstnerisk frihet betyr visst at ingen regler eksisterer i denne moderne tid. Nå er kanskje haiku eldre enn den moderne tid, men hva så? Skal jeg høre eller lese et dikt forventer jeg i det minste en eller annen form for komposisjon og innhold. Og definitivt mer enn 2-4 setninger. Men de har visst ikke skjønt det disse haiku-"poetene".
Og bare for å bevise mitt poeng har jeg skrevet ned et selvkomponert haiku, så dere kan se hvor dumt det er:
Vinden fra de mørke skoger
Berører sansen til uhygge
Alle flykter
Promp
mandag, oktober 30, 2006
Kjære jenter....
Jeg adresserer denne posten direkte til dere som tilhører det motsatte kjønn. "Det motsatte av hva?", spør kanskje du. "Av meg", svarer jeg. Grunnen til denne posten er å prøve å opplyse dere om noe som har ligget på hjertet mitt i lang, lang tid. Og før dere begynner å kritisere, generaliseringen i denne posten er gjort med fullt overlegg. Jeg begynner på nytt:
Kjære jenter
Dette er noe dere bare må forstå. Gutter liker fotball. Sånn er det bare. Kanskje ikke alle, men de er i så fall ikke gutter. Eller så er de det, hvem vet? Men uansett, gutter liker fotball.
Dette virker kanskje rart på dere. At godt voksne mannfolk skriker stemmen av seg for 22 beundringsverdige menn (det stemmer, IKKE kvinner) som kappspringer om en ball. Ikke bare kappspringer de, men de er villig til å sette helsa si på spill for at motstanderen ikke skal få tak i den runde lærkula. Ja, når jeg formulerer det slik virker det banalt selv på meg. Men tro meg, så banalt er det ikke. Til alle tider har menn konkurrert om hvem som er sterkest, raskest og mest utholdne. Så at selve konkurransen foregår bør i grunn ikke overraske noen.
Men hvorfor utsette dåp, bryllup og begravelser for å bevitne en slik konkurranse mellom mennesker man ikke engang kjenner, langt mindre er i slekt med? Ja jeg stiller jammen meg gode spørsmål.
Svaret er enkelt, men komplisert: Følelser. Man føler for et lag. Verre enn det er det altså ikke. Det var den enkle delen.
Verre er det å forklare hvorfor disse følelsene oppstår. Den letteste utveien her ville vært å forklare den store fellesskapsfølelsen som er i en supportergjeng. Men så enkelt er det heller ikke. Ofte kan man nemlig føle at man er den eneste som holder med et lag. Jeg var, til eksempel, den eneste jeg vet om på Kirkebygden Skole som holdt med I.K. Start. Ikke det at denne fellesskapsfølelsen heller skal ignoreres. For står man på tribunen med et utall andre som roper i kor for det samme laget, føler man utvilsomt at man er med på noe stort.
En annen utvei kan være å forklare det med helte-behovet vårt. Alle har behov for helter og forbilder. Og står man foran tv-skjermen som 6-åring og er vitne til verdensrekord i høyde, er det stor fare for at man blir interessert i høydehopp og får et forbilde der og. Selvfølgelig sett at man forstår hvor enestående prestasjonen er da. Akkurat nå er jeg ikke sikker på om jeg forstår hvor jeg går med denne bloggen heller, men det er en annen sak.
Nei, disse følelsene er såpass vanskelige å forklare at jeg kanskje ikke har noe fasitsvar. Men det er jo også vanskelig å forklare hvordan dere jenter klarer å sitte og heie på deltakerne i Ungkaren, Ungkarskvinnen, Millionæren og jeg vet ikke hva. Det er nok tonnevis av spørsmål vi gutter kunne stilt til dere om deres tv-serier og annet. Men vi lar dere holde på.
Jeg vet ikke om dere jenter ble noe klokere av dette egentlig. Det har alltid vært vanskelig å forklare fotball til dere. Men en ting står som en milepæl: Gutter liker fotball. Og det er fint lite dere får gjort med det.
Kjære jenter
Dette er noe dere bare må forstå. Gutter liker fotball. Sånn er det bare. Kanskje ikke alle, men de er i så fall ikke gutter. Eller så er de det, hvem vet? Men uansett, gutter liker fotball.
Dette virker kanskje rart på dere. At godt voksne mannfolk skriker stemmen av seg for 22 beundringsverdige menn (det stemmer, IKKE kvinner) som kappspringer om en ball. Ikke bare kappspringer de, men de er villig til å sette helsa si på spill for at motstanderen ikke skal få tak i den runde lærkula. Ja, når jeg formulerer det slik virker det banalt selv på meg. Men tro meg, så banalt er det ikke. Til alle tider har menn konkurrert om hvem som er sterkest, raskest og mest utholdne. Så at selve konkurransen foregår bør i grunn ikke overraske noen.
Men hvorfor utsette dåp, bryllup og begravelser for å bevitne en slik konkurranse mellom mennesker man ikke engang kjenner, langt mindre er i slekt med? Ja jeg stiller jammen meg gode spørsmål.
Svaret er enkelt, men komplisert: Følelser. Man føler for et lag. Verre enn det er det altså ikke. Det var den enkle delen.
Verre er det å forklare hvorfor disse følelsene oppstår. Den letteste utveien her ville vært å forklare den store fellesskapsfølelsen som er i en supportergjeng. Men så enkelt er det heller ikke. Ofte kan man nemlig føle at man er den eneste som holder med et lag. Jeg var, til eksempel, den eneste jeg vet om på Kirkebygden Skole som holdt med I.K. Start. Ikke det at denne fellesskapsfølelsen heller skal ignoreres. For står man på tribunen med et utall andre som roper i kor for det samme laget, føler man utvilsomt at man er med på noe stort.
En annen utvei kan være å forklare det med helte-behovet vårt. Alle har behov for helter og forbilder. Og står man foran tv-skjermen som 6-åring og er vitne til verdensrekord i høyde, er det stor fare for at man blir interessert i høydehopp og får et forbilde der og. Selvfølgelig sett at man forstår hvor enestående prestasjonen er da. Akkurat nå er jeg ikke sikker på om jeg forstår hvor jeg går med denne bloggen heller, men det er en annen sak.
Nei, disse følelsene er såpass vanskelige å forklare at jeg kanskje ikke har noe fasitsvar. Men det er jo også vanskelig å forklare hvordan dere jenter klarer å sitte og heie på deltakerne i Ungkaren, Ungkarskvinnen, Millionæren og jeg vet ikke hva. Det er nok tonnevis av spørsmål vi gutter kunne stilt til dere om deres tv-serier og annet. Men vi lar dere holde på.
Jeg vet ikke om dere jenter ble noe klokere av dette egentlig. Det har alltid vært vanskelig å forklare fotball til dere. Men en ting står som en milepæl: Gutter liker fotball. Og det er fint lite dere får gjort med det.
tirsdag, oktober 24, 2006
Oh Freedom! (of speech?)
O herlige velferdssamfunn, hvis samlivsetiske verdier er iferd med å svinne hen og bli et minne fra det tidlige 1950-tallet. Så godt som ingenting hører til innenfor husets fire vegger lenger. I helgen hadde "God Kveld Norge" på TV2 en spenstig reportasje om stjerneskuddet Viktoria Winge som for en tid tilbake lot seg avbilde i Evas drakt ute i naturen av en eller annen jallafotograf. Ikke bare var hun helt naken, men hun var splitters naken fra topp til tå, utildekket, rompa bar og alt det der. Hvorfor, kan man jo lure på. Viktoria Winge uttalte noe sånt som: "Han (om fotografen) ville uttrykke noe helt spesielt". Hva det var ville ikke unge Winge fortelle oss.
Hva er det så med disse fotografene som finner det for godt å utnytte små jenter med en tendens til ekshibisjonisme? Nå vil kanskje ikke alle være enig med meg i bruken av orde "utnytte" her, men de driter jeg i. Hva ville egentlig denne fotografen uttrykke? Hvor lå den dype, og godt skjulte, betydningen i bildet? Jeg river meg i håret hver gang. Jeg fant ikke noe spesielt uttrykk ved disse bildene. Jeg så en naken jente. Og det er jeg sikker på resten av verden gjør også. Selv de som ikke vil inrømme at det er det eneste. I den geniale tegnefilmserien "Family Guy" sier Peter Griffin: "What's the difference between pornography and art? A government grant". Et gullkorn vi alle kan ta lærdom av. Det er mye der ute som utgir seg for å være kunst. Men de fleste kan vel kjenne igjen en naken jente når de ser en. Og det skal mye til for å overbevise meg om at slike bilder har en dypere mening.
Den kontroversielle regissøren Larry Clark (Kids, Bully) kom i 2003 ut med en film som het "Ken Park". Filmen vakte umiddelbart oppsikt for sine eksplisitte scener. Og det var jo ikke så rart. Kunst hevder filmen å være. Den skulle visst ha en eller annen betydning. Den fant ikke jeg, for å si det sånn. Jeg så masse nakne mennesker og en gutt som satt på rommet sitt med et belte rundt halsen mens han nappet i "ønskekvisten" sin. For å si det enkelt, så har jeg vel ikke akkurat behov for å se dette igjen. Filmen var rotete bygget opp og manglet den røde tråden. Det sier vel også seg selv at en film der coveret består av ansiktet til en ung mann på vei inn mellom bena til en jevnaldrende jente, ikke har så mye annet å spille på. Kunst oppi rompa mi.
Som innledningen kanskje feilaktig antyder er ikke det som irriterer meg mest at unge frøken Winge stiller opp foran et kamera uten klær. Men å kalle det for noe annet enn det det er, er bare tøv og fanteri. Det samme gjelder Odd Nerdrum. Han kan godt kalle seg kunstner. Men å male seg selv med en 20-tommers stake er bare ekkelt. Det er ihvertfall ikke kunst.
Nei nå ble det litt for seriøst her. Dette kan vi ikke ha noe av. Jeg lover at dette er et unntak.
Får vel avslutte med et sitat av Chris Rock. Og her snakker vi visdom. Han snakker om Janet Jacksons flaue puppeblotting under pausen i Super Bowl 2004:
"That's not a titty for everyone to see. That's your man's titty. 40-year old titty: Your man's titty. 20-year old titty: community titty"
Hva er det så med disse fotografene som finner det for godt å utnytte små jenter med en tendens til ekshibisjonisme? Nå vil kanskje ikke alle være enig med meg i bruken av orde "utnytte" her, men de driter jeg i. Hva ville egentlig denne fotografen uttrykke? Hvor lå den dype, og godt skjulte, betydningen i bildet? Jeg river meg i håret hver gang. Jeg fant ikke noe spesielt uttrykk ved disse bildene. Jeg så en naken jente. Og det er jeg sikker på resten av verden gjør også. Selv de som ikke vil inrømme at det er det eneste. I den geniale tegnefilmserien "Family Guy" sier Peter Griffin: "What's the difference between pornography and art? A government grant". Et gullkorn vi alle kan ta lærdom av. Det er mye der ute som utgir seg for å være kunst. Men de fleste kan vel kjenne igjen en naken jente når de ser en. Og det skal mye til for å overbevise meg om at slike bilder har en dypere mening.
Den kontroversielle regissøren Larry Clark (Kids, Bully) kom i 2003 ut med en film som het "Ken Park". Filmen vakte umiddelbart oppsikt for sine eksplisitte scener. Og det var jo ikke så rart. Kunst hevder filmen å være. Den skulle visst ha en eller annen betydning. Den fant ikke jeg, for å si det sånn. Jeg så masse nakne mennesker og en gutt som satt på rommet sitt med et belte rundt halsen mens han nappet i "ønskekvisten" sin. For å si det enkelt, så har jeg vel ikke akkurat behov for å se dette igjen. Filmen var rotete bygget opp og manglet den røde tråden. Det sier vel også seg selv at en film der coveret består av ansiktet til en ung mann på vei inn mellom bena til en jevnaldrende jente, ikke har så mye annet å spille på. Kunst oppi rompa mi.
Som innledningen kanskje feilaktig antyder er ikke det som irriterer meg mest at unge frøken Winge stiller opp foran et kamera uten klær. Men å kalle det for noe annet enn det det er, er bare tøv og fanteri. Det samme gjelder Odd Nerdrum. Han kan godt kalle seg kunstner. Men å male seg selv med en 20-tommers stake er bare ekkelt. Det er ihvertfall ikke kunst.
Nei nå ble det litt for seriøst her. Dette kan vi ikke ha noe av. Jeg lover at dette er et unntak.
Får vel avslutte med et sitat av Chris Rock. Og her snakker vi visdom. Han snakker om Janet Jacksons flaue puppeblotting under pausen i Super Bowl 2004:
"That's not a titty for everyone to see. That's your man's titty. 40-year old titty: Your man's titty. 20-year old titty: community titty"
torsdag, oktober 19, 2006
tirsdag, oktober 17, 2006
Ironi
Ikke det at jeg ikke er glad i ironi altså. Men jeg synes det er litt leit når jeg sitter oppe midt på natten med noe jeg burde vært ferdig med for lenge siden og hører på Big Bad Voodoo Daddys "I'm Not Sleeping".
PS! Jeg er også imot så korte poster på bloggen. Ironien biter hardt i meg idag.
PS! Jeg er også imot så korte poster på bloggen. Ironien biter hardt i meg idag.
mandag, oktober 16, 2006
Gamle dager del IV
En gang i tiden leste jeg Tommy og Tigern. Det begynner å bli en stund siden jeg var fast leser nå, da jeg har gått over til Pondus, men i sin tid var jeg en svoren fan. I en stripe jeg leste sitter faren til Tommy og forteller om at verden var i svart-hvitt i gamle dager. Dette var et ukjent faktum for meg, som jeg i starten hadde vanskelig for å akseptere.
Det har imidlertid blitt klar for meg i senere tid at det er noe i det faren til Tommy sier. Jeg har altså undersøkt dette nærmere, og det viser seg at det stemmer med pinlig nøyaktighet. Først utpå 1930-tallet begynte fargespekteret å vise seg. Dette ble visstnok oppfunnet av Chuck Norris, med unntakt av rosa (se Tom Cruise).
Å begrunne dette med svart-hvitt foto og TV er nytteløst, da farge-tv først kom på 70-tallet, drøyt 40 år etter farger. Derimot kom den første Technicolor filmen på 30-tallet. Dette er noe vi alle vet selvfølgelig.
Men at det virkelig viser seg at fargene kom såpass sent i verdenshistorien ved hjelp av fotografier, det skal vi snart få se. Det å ta monochrome (ingen fargepigmenter) bilder er nemlig noe som fortsatt gjøres idag. Noen ganger for kunst, noen ganger for gøy. Men tar man monochrome bilder av personer som egentlig er i farger, gjenspeiles fortsatt alderen ganske bra. Tar man derimot bilder av personer, som allerede er i svart-hvitt vil personen på bildet gå gjennom en aldringsprosess på ca. 10 år. Det er derfor alle mennesker virker eldre enn de egentlig er på bilder som er tatt før 1930-tallet.
Ville du f.eks. tippet at denne "mannen" var 13 år og nykonfirmert?
Tviler på det.
Vanskelig å tro? Jeg vet det. Hadde problemer med å tro det selv faktisk. Men dette er faktisk selveste Jesse James på konfirmasjonsdagen. Faktisk så brukte han de $2 han fikk i gave til å spare til sin første revolver.
En annen ting, som bekrefter mine ord er selvfølgelig det faktum at hver gang det lages en film om fordums tider brukes det skuespillere i 30-åra til å skildre 18-åringer o.l. Dette er ikke tilfeldig mine leserglade venner. 40-år gamle Brad Pitt spiller faktisk nevnte Jesse James på en film som kommer i løpet av året. Mr. James døde før han fylte 35. Det skulle ikke forundre meg om filmen tar for seg Mr. James' liv i 20-årene også.
Neste post fra gamle dager blir jubileum. Dere kan allerede glede dere til å bli ekstraordinært informert og opplyst.
onsdag, oktober 11, 2006
Hvem vil ligne en kjendis?
My Heritage er et ganske vittig konsept der man kan laste opp bilder av seg selv (dersom du registrerer deg selvsagt) og se hvilken kjendis du ligner på. Spent som jeg var, satte jeg meg ned og fant fram bilder av meg selv som kunne brukes. Jeg gledet meg stort til å finne ut hvilke kule/kjekke/mandige kjendiser jeg ligner på. Morroa for meg tok selvfølgelig slutt da jeg fant ut hvem jeg faktisk lignet på. Det viser seg nemlig at programmet de bruker, altså det som scanner ansiktene og sammenligner med kjendisbilder, ikke er så bra til å bestemme hvilket kjønn man ligner på. Jeg kan derfor bare anta at det er hårlengden min på bildene som gjør at jeg fikk flest treff på kvinnelige kjendiser. Blandt annet har jeg visstnok 71% likhet med den amerikanske popstjernen Kelly Clarkson.
Som om ikke det var nok har jeg visstnok 58% likhet med barneskuespillerinnen Dakota Fanning. Nå er det klart at mellom Kelly, Dakota, Anna Kournikova og Chelsea Clinton og andre kvinner fant jeg en og annen mann jeg lignet på også. Men selvsagt var det noe å irritere seg over der også.
Det så ut som at alle kjente menn i verden som bærer likhetstrekk med meg er Formel 1-førere. Selvfølgelig er de det. Den 23 år gamle single ungdomsarbeideren UTEN lappen ligner på en haug med folk som har bil som sitt levebrød. Ikke det at det er ironisk. Neida.
Litt statistikk på det hele (et utvalg av kjendisene selvfølgelig):
Kelly Clarkson - popstjerne - 71% (likhet med meg)
Sharon Stone - skuespillerinne - 70%
Jarno Trulli - Formel 1-fører - 64%
Anna Kournikova - russisk tennis-babe/flopp - 63%
Jaques Vilneuve - Formel 1-fører - 62%
Mark Webber - Formel 1-fører - 61%
Serena Williams - tennisspiller - 60%
Mandy Moore - sangerinne/skuespillerinne osv. - 60%
Dakota Fanning - skuespillerspire - 58%
Shane Filan - Westlife-kis - 56%
Lauren Graham - Gilmore girl - 55%
Chelsea Clinton - eks. president-datter - 54%
Josh Groban - feminin type - 52%
Mandy Moore - again? WTF? - 51%
Damon Hill - eks. Formel 1-fører - 49%
Alain Prost - eks. Formel 1-fører - 48%
Her ser dere det svart på hvitt. Jeg unngår med vilje å legge ut prosentene på staute karer som Russel Crowe, Dean Cain, Matt Damon, Jamie Bell, Woody Harrelson, Joe Pesci og Helmut Kohl. Kun for å illustrere min opplevelse av det. Enten er jeg en femikladd som ligner på jenter og femi gutter, eller så burde jeg bare sette meg bak rattet og kjøre bil. Hvem vet?
Som om ikke det var nok har jeg visstnok 58% likhet med barneskuespillerinnen Dakota Fanning. Nå er det klart at mellom Kelly, Dakota, Anna Kournikova og Chelsea Clinton og andre kvinner fant jeg en og annen mann jeg lignet på også. Men selvsagt var det noe å irritere seg over der også.
Det så ut som at alle kjente menn i verden som bærer likhetstrekk med meg er Formel 1-førere. Selvfølgelig er de det. Den 23 år gamle single ungdomsarbeideren UTEN lappen ligner på en haug med folk som har bil som sitt levebrød. Ikke det at det er ironisk. Neida.
Litt statistikk på det hele (et utvalg av kjendisene selvfølgelig):
Kelly Clarkson - popstjerne - 71% (likhet med meg)
Sharon Stone - skuespillerinne - 70%
Jarno Trulli - Formel 1-fører - 64%
Anna Kournikova - russisk tennis-babe/flopp - 63%
Jaques Vilneuve - Formel 1-fører - 62%
Mark Webber - Formel 1-fører - 61%
Serena Williams - tennisspiller - 60%
Mandy Moore - sangerinne/skuespillerinne osv. - 60%
Dakota Fanning - skuespillerspire - 58%
Shane Filan - Westlife-kis - 56%
Lauren Graham - Gilmore girl - 55%
Chelsea Clinton - eks. president-datter - 54%
Josh Groban - feminin type - 52%
Mandy Moore - again? WTF? - 51%
Damon Hill - eks. Formel 1-fører - 49%
Alain Prost - eks. Formel 1-fører - 48%
Her ser dere det svart på hvitt. Jeg unngår med vilje å legge ut prosentene på staute karer som Russel Crowe, Dean Cain, Matt Damon, Jamie Bell, Woody Harrelson, Joe Pesci og Helmut Kohl. Kun for å illustrere min opplevelse av det. Enten er jeg en femikladd som ligner på jenter og femi gutter, eller så burde jeg bare sette meg bak rattet og kjøre bil. Hvem vet?
tirsdag, oktober 03, 2006
Bitterhet og frustrasjon i store ord....
I lys av den siste tidens skrivesperre har jeg funnet ut at jeg kanskje må begynne å gå til drastiske tiltak for å få ut noe. Svaret stod klart som et egg foran meg: Jeg må begynne å overdrive. Det første som slo meg i denne nirvana-aktige opplevelsen var at folk ikke kjenner meg. Ikke en levende sjel på denne jord vet noe som helst om hva som foregår i mitt forskrudde sinn.
Bakgrunnen for denne delen av min "opplysning" er basert på en melding jeg fikk av min kultur-elskende søster her om dagen. Hun ville ha meg (og forsåvidt resten av familien min, men det har så lite å gjøre med min konklusjon at jeg begrenser det til denne parentesen) med på ballett. Ja du leste riktig: BALLETT. Hvorfor det? JO: "Det bli så koselig". Rekti ja. Når mine søsken kjenner meg så dårlig, hvordan kan da resten av verden kjenne meg? Selv kjenner jeg meg ganske frustrert.
Bare for å sette ting litt i perspektiv så hørte jeg ikke et knyst fra denne delen av familien verken ved Fugees- eller Sigur Ròs-konserten. Og dere som tror dere kjenner meg vet at jeg er altfor avhengig av andre mennesker til å klare og huske på slike begivenheter selv. Og man skulle tro at familien bør vite såpass elementære ting som det f.eks. musikksmaken er. Også ballett av alle ting da!
Jeg kan ikke huske at jeg på noe som helst stadie av mitt liv har vist noe særlig mer enn en lunken begeistring for både klassisk musikk og dans. Men ballett må man være med på i disse dager.
Hvilken løkskalle var det egentlig som fant opp ballett? Har det noensinne vært regnet for en dumpeplass for seksuelle avvik? Ikke vet jeg. Sannheten er at alt jeg vet om ballet er at det er særs feminine bevegelser til klassisk musikk. Hva bør jeg gjøre? Jeg tilbyr nå alle som tror at de kjenner meg til å komme med råd om hva jeg skal svare på denne henvendelsen fra min kulturelskende familie.
PS!!! Har allerede takket ja. Litt må man tross alt ofre for familien. Selv om de ikke kjenner deg så godt.
Bakgrunnen for denne delen av min "opplysning" er basert på en melding jeg fikk av min kultur-elskende søster her om dagen. Hun ville ha meg (og forsåvidt resten av familien min, men det har så lite å gjøre med min konklusjon at jeg begrenser det til denne parentesen) med på ballett. Ja du leste riktig: BALLETT. Hvorfor det? JO: "Det bli så koselig". Rekti ja. Når mine søsken kjenner meg så dårlig, hvordan kan da resten av verden kjenne meg? Selv kjenner jeg meg ganske frustrert.
Bare for å sette ting litt i perspektiv så hørte jeg ikke et knyst fra denne delen av familien verken ved Fugees- eller Sigur Ròs-konserten. Og dere som tror dere kjenner meg vet at jeg er altfor avhengig av andre mennesker til å klare og huske på slike begivenheter selv. Og man skulle tro at familien bør vite såpass elementære ting som det f.eks. musikksmaken er. Også ballett av alle ting da!
Jeg kan ikke huske at jeg på noe som helst stadie av mitt liv har vist noe særlig mer enn en lunken begeistring for både klassisk musikk og dans. Men ballett må man være med på i disse dager.
Hvilken løkskalle var det egentlig som fant opp ballett? Har det noensinne vært regnet for en dumpeplass for seksuelle avvik? Ikke vet jeg. Sannheten er at alt jeg vet om ballet er at det er særs feminine bevegelser til klassisk musikk. Hva bør jeg gjøre? Jeg tilbyr nå alle som tror at de kjenner meg til å komme med råd om hva jeg skal svare på denne henvendelsen fra min kulturelskende familie.
PS!!! Har allerede takket ja. Litt må man tross alt ofre for familien. Selv om de ikke kjenner deg så godt.
søndag, oktober 01, 2006
Friske minner fra en høstkveld på nettet
Man sitter oppe midt på natten. Nettspillet heter Dolphin Olympics. Undertegnede sitter inne med husrekorden. Besøkende kompis fra Ålgård er kjepphøy, men aldri i nærheten av undertegnedes rekorder. Men er fortsatt en gjenstand for frustrasjon og irritasjon. Heldigvis er undertegnede en mester i psyche. Sådan kan vel min besøkende kamerat skrive under på at jeg er gjenstand for like mye frustrasjon hos han.
Men tilbake til mine frustrasjoner:
- MF-konferanse over. Trist.
- Døgnrytmen tilbake på tryne. Leit
- Indiana Jones-spillet mitt vil ikke funke på Windows XP. Bare irriterende
- Hansma hører på gangstah-rap. Aggressivt.
- Yahoo.com. Hissig
Vel vel. Det er vel kanskje ikke så mye frustrasjoner som det er ren desperasjon etter å komme på noe å skrive. Ettersom skrivesperren min ser ut til å være ganske heavy denne høsten vil jeg oppfordre alle til å komme med forslag til min e-post om emner jeg kan ta opp og legge en alternativ vinkling på. Jeg kommer ikke til å legge ut e-postadressen min her fordi jeg er redd for gale lunatics, som kan finne på å terrorisere meg med trusler, utpressing, forslag om giftemål og andre skremmende ting. Så dere er altså avhengig av å ha den adressen fra før. Eventuelt kan dere alltids sjekke profilen min. Det kan hende den står der. Husker ikke.
Snakkes.
Redigert: Adressen står visst ikke i profilen min.
Men tilbake til mine frustrasjoner:
- MF-konferanse over. Trist.
- Døgnrytmen tilbake på tryne. Leit
- Indiana Jones-spillet mitt vil ikke funke på Windows XP. Bare irriterende
- Hansma hører på gangstah-rap. Aggressivt.
- Yahoo.com. Hissig
Vel vel. Det er vel kanskje ikke så mye frustrasjoner som det er ren desperasjon etter å komme på noe å skrive. Ettersom skrivesperren min ser ut til å være ganske heavy denne høsten vil jeg oppfordre alle til å komme med forslag til min e-post om emner jeg kan ta opp og legge en alternativ vinkling på. Jeg kommer ikke til å legge ut e-postadressen min her fordi jeg er redd for gale lunatics, som kan finne på å terrorisere meg med trusler, utpressing, forslag om giftemål og andre skremmende ting. Så dere er altså avhengig av å ha den adressen fra før. Eventuelt kan dere alltids sjekke profilen min. Det kan hende den står der. Husker ikke.
Snakkes.
Redigert: Adressen står visst ikke i profilen min.
torsdag, september 21, 2006
Tom Waits vs. DDE
I forrige uke snakket jeg med noen om DDE, der jeg la ut om hvor dårlig musikken var og hvor elendig stemme Bjarne Brøndbo har (jeg pleier å snakke i store ord når jeg legger ut om min forakt for DDE). Samme kveld setter jeg på litt musikk idet jeg legger meg. Og ut av høyttalerne siger tonene fra Tom Waits "Flower's Grave". Jeg tenker med meg selv: "Hmmm. Jeg har sannelig sansen for den solide, hese stemmen der". Så begynte jeg å huske det jeg hadde sagt om Brøndbo og lå og tenkte litt. Når jeg ligger i senga om kvelden og tenker går det fort i svingene. Avsporingene er mange og plutselig er jeg i Kuala Lumpur og driver basehopping uten sokker. Derfor skal jeg ikke gjengi alt jeg tenkte på. Men noe kan jeg jo gjengi. Det har seg sånn at jeg begynte å sammenligne Tom Waits og DDE, siden jeg tenkte at noen kunne komme med følgende argument: "Åhh. Teiten. Du kan jo ikke hate DDE og like Tom Waits når de synger like dårlig da. Dust". Foreløpig har ingen sagt det, men jeg tar dere på innersvingen og kommer med, i mine øyne, velbegrunnede argumenter for hvorfor man kan foretrekke Tom Waits framfor DDE.
1. Stemmeprakt
Tom Waits og Bjarne Brøndbo har begge hese stemmer og begge stemmene bærer preg av en smule alkohol. Men her er forskjellen: Tom Waits har en herlig grumsete og mørk stemme som gir inntrykk av en sliten mann som har drukket whiskey jevnt i 30 år. En skikkelig whiskey-og-sigar-stemme altså. Bjarne Brøndbo høres ut som han kauker i grisefylla. 1-0 til Tom.
2. Tekster
Tom Waits er en poet. Han skriver alt fra mørke og dystre tanker til nydeligevuggeviser og ballader. Jeg vil ettertrykkelig påstå at dette er mer interessant å høre om enn Bjarne Brøndbos fyllesjuke og rompeballer. Og en ting til: Rai rai??? Kødder du?
3. Musikk
Tom Waits er kanskje den av artistene jeg hører på som varierer mest innenfor sjangre. Blues, jazz, ballader, country, eksperimentell, rock og pop. Du finner omtrent ikke en sjanger denne mannen ikke har vært borte i (eksluder hard rock og metal). Så var det DDE ja. Der går vel omtrent alt i samme takt og ofte i samme tone. Bjarne gauler ut ett eller annet uforståelig og man vet egentlig ikke hva man skal tro. Er dette danseband, trekkspillfestival eller bare rævva?
4. Instrumenter
Nok en gang beviser Tom Waits hvor allsidig musikken hans er. På platene hans finner vi ikke bare standardinstrumenter som bass, gitar og trommer. Men også pumpeorgel, saksofon, steel-guitar, Hammondorgel, munnspill, strykere, horninstrumenter m.m. DDE har forsåvidt heller ikke bare standardinstrumentene. De har også.............Bjarne Brøndbo. På trekkspill. "Åååååå så tøff jeg er da. Jeg heter Bjarne og kan dra i et trekkspill mens jeg hopper opp og ned i fylla. Jeg har så variert musikk. Vi er så flinke til å skille oss ut med trekkspillet vårt." Nei takke meg til.
Helt til slutt har jeg valgt å komme dere i forkjøpet med argumentet alle DDE-fans bruker: "Jamen det trenger jo ikke være så sinnsykt bra da. Poenget er jo at det skaper stemning. Det er festmusikk, ikke sant?" Det er i slike triste tilfeller jeg må stille: Hvor mye skal egentlig til for å skape stemning i en folkemengde som har 3,5 i gjennomsnittspromille? Jeg er sikker på at Titten Tei kunne gjort en bedre jobb dersom det hadde vært fysisk mulig for den dokka å drikke.
Bottom line i denne posten må vel ganske enkelt være:
KIDS!! Hvis dere er lure så styrer dere unna DDE i ung alder. Hør på Tom Waits og annen kvalitetsmusikk i stedet. Trenger dere tips, kontakt meg.
Som det står i Ordspråkene 5,1: "Min sønn, gi akt på min visdom, vend øret til den innsikt jeg har."
1. Stemmeprakt
Tom Waits og Bjarne Brøndbo har begge hese stemmer og begge stemmene bærer preg av en smule alkohol. Men her er forskjellen: Tom Waits har en herlig grumsete og mørk stemme som gir inntrykk av en sliten mann som har drukket whiskey jevnt i 30 år. En skikkelig whiskey-og-sigar-stemme altså. Bjarne Brøndbo høres ut som han kauker i grisefylla. 1-0 til Tom.
2. Tekster
Tom Waits er en poet. Han skriver alt fra mørke og dystre tanker til nydeligevuggeviser og ballader. Jeg vil ettertrykkelig påstå at dette er mer interessant å høre om enn Bjarne Brøndbos fyllesjuke og rompeballer. Og en ting til: Rai rai??? Kødder du?
3. Musikk
Tom Waits er kanskje den av artistene jeg hører på som varierer mest innenfor sjangre. Blues, jazz, ballader, country, eksperimentell, rock og pop. Du finner omtrent ikke en sjanger denne mannen ikke har vært borte i (eksluder hard rock og metal). Så var det DDE ja. Der går vel omtrent alt i samme takt og ofte i samme tone. Bjarne gauler ut ett eller annet uforståelig og man vet egentlig ikke hva man skal tro. Er dette danseband, trekkspillfestival eller bare rævva?
4. Instrumenter
Nok en gang beviser Tom Waits hvor allsidig musikken hans er. På platene hans finner vi ikke bare standardinstrumenter som bass, gitar og trommer. Men også pumpeorgel, saksofon, steel-guitar, Hammondorgel, munnspill, strykere, horninstrumenter m.m. DDE har forsåvidt heller ikke bare standardinstrumentene. De har også.............Bjarne Brøndbo. På trekkspill. "Åååååå så tøff jeg er da. Jeg heter Bjarne og kan dra i et trekkspill mens jeg hopper opp og ned i fylla. Jeg har så variert musikk. Vi er så flinke til å skille oss ut med trekkspillet vårt." Nei takke meg til.
Helt til slutt har jeg valgt å komme dere i forkjøpet med argumentet alle DDE-fans bruker: "Jamen det trenger jo ikke være så sinnsykt bra da. Poenget er jo at det skaper stemning. Det er festmusikk, ikke sant?" Det er i slike triste tilfeller jeg må stille: Hvor mye skal egentlig til for å skape stemning i en folkemengde som har 3,5 i gjennomsnittspromille? Jeg er sikker på at Titten Tei kunne gjort en bedre jobb dersom det hadde vært fysisk mulig for den dokka å drikke.
Bottom line i denne posten må vel ganske enkelt være:
KIDS!! Hvis dere er lure så styrer dere unna DDE i ung alder. Hør på Tom Waits og annen kvalitetsmusikk i stedet. Trenger dere tips, kontakt meg.
Som det står i Ordspråkene 5,1: "Min sønn, gi akt på min visdom, vend øret til den innsikt jeg har."
onsdag, september 13, 2006
Gamle dager del III
I del III av denne opplysnings-serien skal vi ganske langt tilbake. I forrige del siterte jeg litt fra de hellige skriftene til kristne, også kalt Bibelen (på spansk: El Bibel, som ikke må forveksles med El-Bibelen, som kan fås på de fleste kristne elektroforretninger, eller den mer vanlige El-Bilen). Nå tenkte jeg å ta det litt lengre og forklare litt om andre helligdommer. Helligdommer som fantes før Gud sendte sin sønn og fjernet all tvil om at Han var den eneste Gud.
Alle har sikkert hørt om de hellige kuene i India, og kattene i oldtidens Hellas. Men det er få som vet om at i det gamle Assyria valfartet folk land og strand for å tilbe den hellige røyskatten. At røyskatten var drept, flådd og hengt opp utenfor en jegerhytte så ikke ut til å affisere noen. Folk var rett og slett overbevist om at denne måtte være en gud. Kanskje var det fordi den hadde beveget på seg etter sin brutale død. Senere forskning viser at det kan ha vært vinden som forårsaket denne bevegelsen, men på den tiden hadde de ikke funnet opp noe ord for vind enda, så det må jo ha virket litt rart.
Men om du synes det virket rart å tilbe en død røyskatt, så er det bare småtteri i forhold til hva som foregikk i Argentina f.kr. På den tiden het det selvfølgelig ikke Argentina, men for enkelthetens skyld bruker vi dagens navn. Uansett, der hadde de en så rar helligdom som et gresstrå. Ikke bare var det et gresstrå, men det var grønt året rundt. Lite er kjent om dette fenomenet. Noen forskere hevder at det er bare myter, mens andre mener at det kan være sannheter i det. De mest pålitelige kildene vi har spekulerer i om det kan ha vært pøbelungdommen som hadde farget gresstrået grønt med spraybokser, og at det sådan også holdt seg grønt selv om vinteren. Lite er visst om motivet, men motiv eller ei, dette er mest sannsynlig pionerer innenfor det som blir kalt tagging idag.
Det har selvfølgelig vært masse andre rare helligdommer som jeg dessverre ikke har tid til å legge ut om, men her er en liste, så kan du lese selv:
- Nederlands hellige tresko
- Texanernes hellige klapperslange
- Tyrkernes hellige fez
- Eskimoenes hellige hvalross
- Levis hellige bukseknapp
- Kurts hellige truck
- Indianernes hellige hellighet
Alle har sikkert hørt om de hellige kuene i India, og kattene i oldtidens Hellas. Men det er få som vet om at i det gamle Assyria valfartet folk land og strand for å tilbe den hellige røyskatten. At røyskatten var drept, flådd og hengt opp utenfor en jegerhytte så ikke ut til å affisere noen. Folk var rett og slett overbevist om at denne måtte være en gud. Kanskje var det fordi den hadde beveget på seg etter sin brutale død. Senere forskning viser at det kan ha vært vinden som forårsaket denne bevegelsen, men på den tiden hadde de ikke funnet opp noe ord for vind enda, så det må jo ha virket litt rart.
Men om du synes det virket rart å tilbe en død røyskatt, så er det bare småtteri i forhold til hva som foregikk i Argentina f.kr. På den tiden het det selvfølgelig ikke Argentina, men for enkelthetens skyld bruker vi dagens navn. Uansett, der hadde de en så rar helligdom som et gresstrå. Ikke bare var det et gresstrå, men det var grønt året rundt. Lite er kjent om dette fenomenet. Noen forskere hevder at det er bare myter, mens andre mener at det kan være sannheter i det. De mest pålitelige kildene vi har spekulerer i om det kan ha vært pøbelungdommen som hadde farget gresstrået grønt med spraybokser, og at det sådan også holdt seg grønt selv om vinteren. Lite er visst om motivet, men motiv eller ei, dette er mest sannsynlig pionerer innenfor det som blir kalt tagging idag.
Det har selvfølgelig vært masse andre rare helligdommer som jeg dessverre ikke har tid til å legge ut om, men her er en liste, så kan du lese selv:
- Nederlands hellige tresko
- Texanernes hellige klapperslange
- Tyrkernes hellige fez
- Eskimoenes hellige hvalross
- Levis hellige bukseknapp
- Kurts hellige truck
- Indianernes hellige hellighet
torsdag, august 31, 2006
Rock and roll
Er bloggen min død? Hvem drepte den isåfall? Dette er vanskelige spørsmål i en tid fylt med konflikter, krig og sultestreik. På mange måter blir meningen med livet en slags utvannet frase når man står til knærne med krav om oppdateringer, morsomheter og generelt pisspreik annenhver dag. Det er vanskelig for meg å komme med noe konkret svar på hvorfor bloggen min havnet i koma, for så å våkne opp og falle i koma på nytt. Ble kravene for høye? Ble presset om stadige vittigheter, dyp psykologisk innsikt og ubegrenset fantasi rett og slett for stort?
Mange teorier spinner rundt disse spørsmålene. På et tidspunkt gikk det faktisk så langt at teoriene etterhvert dreide seg mer om russisk mafiavirksomhet, romvesener fra Mars, roboter i underbukser og diverse narkotiske stoffer enn de gjorde om undertegnedes mangel på oppdatering.
Når jeg først nå velger å stå fram å oppdatere litt vil jeg vel først og fremst prøve å avkrefte noen av teoriene. Jeg kan ihvertfall si så mye som at de ovennevnte teorier er langt unna sannheten. Men jeg er som sagt ikke sikker på om jeg vet noe fasitsvar på dette vanskelige spørsmålet. Derfor får jeg lansere mine egne teorier. Ihvertfall den som ligger nærmest sannheten. Mitt tips ville vært en kombinasjon av ren og skjær latskap, samt mangel på internett i leiligheten.
Forresten. Bare glem alt jeg har skrevet. Ha en hyggelig høst.
Mange teorier spinner rundt disse spørsmålene. På et tidspunkt gikk det faktisk så langt at teoriene etterhvert dreide seg mer om russisk mafiavirksomhet, romvesener fra Mars, roboter i underbukser og diverse narkotiske stoffer enn de gjorde om undertegnedes mangel på oppdatering.
Når jeg først nå velger å stå fram å oppdatere litt vil jeg vel først og fremst prøve å avkrefte noen av teoriene. Jeg kan ihvertfall si så mye som at de ovennevnte teorier er langt unna sannheten. Men jeg er som sagt ikke sikker på om jeg vet noe fasitsvar på dette vanskelige spørsmålet. Derfor får jeg lansere mine egne teorier. Ihvertfall den som ligger nærmest sannheten. Mitt tips ville vært en kombinasjon av ren og skjær latskap, samt mangel på internett i leiligheten.
Forresten. Bare glem alt jeg har skrevet. Ha en hyggelig høst.
onsdag, august 02, 2006
Schwin på skauen
Hva er dealen med å ta en to måneders pause fra blogging, reise rundt på ferie, skrive få filmanmeldelser, jobbe, dra på UL, fylle år og generelt være slækk. Jo det skal jeg si deg: Mangel på internett. Sånn som verden funker idag (ihvertfall min verden), blir det full stopp der det ikke finnes internett. Og et slikt sted er leiligheten min for tiden. Det vil jo forhåpentligvis forandre seg utover høsten, men hvem vet hvor lang tid det kan ta? Heldigivs virker det som om en del tar en liten pause fra internett om sommeren. Ikke alle naturligvis, men det har kanskje ført til at det ikke virker som om det har gått så lenge siden sist. Men hvem bryr seg egentlig? Blogging er jo åndssvakt. Derfor skriver jeg åndssvakt. Minus og minus blir pluss veit du. Kanskje ikke helt vanntett argument i mitt tilfelle, men det får gå.
Av mange ting jeg har tenkt på denne sommeren er blant annet dette med å bli 23. Det virker skummelt mye mer enn 22, gjør det ikke? Jeg mener: 3-tallet er jo alltid stort. Fra 2 til 3 år er jo et kjempesteg innenfor utviklingen av generell motorikk. Fra 12 til 13 er jo steget mellom barne- og ungdomsskolen. Jeg tror det er litt sånn fra 22 til 23 år også. Jeg kan ihvertfall huske at jeg var ganske bekymringsløs for noen dager siden. Jeg var jo ung, kan skjønne. 22 år. Ingen alder. Men nå! Nå kjenner jeg meg tynget av ansvar. Jeg kjenner alderen kryper oppover 20-tallet. Før jeg vet ordet av det er jeg nok 30. Behovet for å etablere seg kommer krypende. Du verden, dette ble plutselig veldig skummelt. Og hvor ble det av ungdomstiden? Den forsvant som løs mageguffe ned i røret. Jeg vil ha den tilbake. Jeg vil ikke bli gammel. Ok, kanskje litt da. Sånn at jeg kan realisere alle mine sadistiske fantasier om å herske over alt småtroll som måtte lese det her. Neida. Joda. Neida. Litt da.
Av mange ting jeg har tenkt på denne sommeren er blant annet dette med å bli 23. Det virker skummelt mye mer enn 22, gjør det ikke? Jeg mener: 3-tallet er jo alltid stort. Fra 2 til 3 år er jo et kjempesteg innenfor utviklingen av generell motorikk. Fra 12 til 13 er jo steget mellom barne- og ungdomsskolen. Jeg tror det er litt sånn fra 22 til 23 år også. Jeg kan ihvertfall huske at jeg var ganske bekymringsløs for noen dager siden. Jeg var jo ung, kan skjønne. 22 år. Ingen alder. Men nå! Nå kjenner jeg meg tynget av ansvar. Jeg kjenner alderen kryper oppover 20-tallet. Før jeg vet ordet av det er jeg nok 30. Behovet for å etablere seg kommer krypende. Du verden, dette ble plutselig veldig skummelt. Og hvor ble det av ungdomstiden? Den forsvant som løs mageguffe ned i røret. Jeg vil ha den tilbake. Jeg vil ikke bli gammel. Ok, kanskje litt da. Sånn at jeg kan realisere alle mine sadistiske fantasier om å herske over alt småtroll som måtte lese det her. Neida. Joda. Neida. Litt da.
torsdag, juni 01, 2006
Selvamputering og andre greier
I Leiv Magnus' filosofiske hode foregår det mye om dagen. Blandt annet filosoferer jeg mye om ord som ved første øyekast betyr det samme, men som kanskje ikke gjør det allikevel ved andre og tredje øyekast. Men det ordet jeg konsentrerer meg om akkurat nå, kom jeg nettopp på. Nemlig: "øyekast".
Hvor i all verden kommer dette ordet fra? Hvem fant på at øyekast var et bra ord for å se på ting. Hvis man tenker nærmere over ordet øyekast, så består det av to deler: Substantivene øye og kast, begge intetkjønn. Ordet øye taler vel mye for seg selv. Men kast vil man vanligvis forbinde med aktiviteten (og verbet) å kaste. Den direkte betydningen av ordet vil altså være å kaste en eller annen form for et øye. Hvordan dette har blitt til betydningen raskt blikk er for meg helt uforståelig. Aktiviteten å kaste et øye virker jo helt grotesk. Hva slags øye er det man kaster? Er det sitt eget? Er det fra et dødt dyr? Er det av bibelsk opphav? I Matteus 5,29a står det: "Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg!" Dette er Jesu egne ord. Er opprinnelsen til dette ordet hentet fra folk som tok disse ordene bokstavelig? Er det teit av meg å stille flere spørsmål enn jeg gir svar? Jeg vet ikke. Men tanken er forskrekkelig.
Det gjelder for den saks skyld uttrykket å kaste et blikk. Hvordan kaster man et blikk? Et blikk er såvidt jeg vet en ganske abstrakt ting, som det ikke nytter å plukke opp dersom man ønsker å kaste det. Et øyekast er forsåvidt en fysisk mulighet. Men å kaste et blikk? Nei dette blir for meg helt uforståelig. Nei takke meg til språkbruk som faktisk forklarer hva man driver med.
En annen ting som irriterer meg litt er fotballkommentatorer som prøver å lage liv i boksen ved å fortelle hva spillerne sier til hverandre på banen. Hvordan vet de det? Er de virkelig så gode til å lese på lepper, eller har de superhørsel? Ikke vet jeg, men det virker som om Karl Petter Løken heller ville vært i dubbingstudio enn å prøve å lese tyske gloser av leppene til spillerne i Bundesliga. Eller kanskje ikke.
Hvor i all verden kommer dette ordet fra? Hvem fant på at øyekast var et bra ord for å se på ting. Hvis man tenker nærmere over ordet øyekast, så består det av to deler: Substantivene øye og kast, begge intetkjønn. Ordet øye taler vel mye for seg selv. Men kast vil man vanligvis forbinde med aktiviteten (og verbet) å kaste. Den direkte betydningen av ordet vil altså være å kaste en eller annen form for et øye. Hvordan dette har blitt til betydningen raskt blikk er for meg helt uforståelig. Aktiviteten å kaste et øye virker jo helt grotesk. Hva slags øye er det man kaster? Er det sitt eget? Er det fra et dødt dyr? Er det av bibelsk opphav? I Matteus 5,29a står det: "Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg!" Dette er Jesu egne ord. Er opprinnelsen til dette ordet hentet fra folk som tok disse ordene bokstavelig? Er det teit av meg å stille flere spørsmål enn jeg gir svar? Jeg vet ikke. Men tanken er forskrekkelig.
Det gjelder for den saks skyld uttrykket å kaste et blikk. Hvordan kaster man et blikk? Et blikk er såvidt jeg vet en ganske abstrakt ting, som det ikke nytter å plukke opp dersom man ønsker å kaste det. Et øyekast er forsåvidt en fysisk mulighet. Men å kaste et blikk? Nei dette blir for meg helt uforståelig. Nei takke meg til språkbruk som faktisk forklarer hva man driver med.
En annen ting som irriterer meg litt er fotballkommentatorer som prøver å lage liv i boksen ved å fortelle hva spillerne sier til hverandre på banen. Hvordan vet de det? Er de virkelig så gode til å lese på lepper, eller har de superhørsel? Ikke vet jeg, men det virker som om Karl Petter Løken heller ville vært i dubbingstudio enn å prøve å lese tyske gloser av leppene til spillerne i Bundesliga. Eller kanskje ikke.
tirsdag, mai 23, 2006
Skrot?
I det siste har jeg filosofert litt over ordet "skrot". Hvis du lurer på hvorfor må du nesten spørre meg, for jeg gidder ikke forklare det akkurat nå. Eller så bare kommer jeg ikke på noen forklaring. Velg selv.
Uansett, hva er det med dette ordet som er så fascinerende? En definisjon kan bli vanskelig, men jeg tror jeg har en eller annen form for forklaring. Skrot er som kjent noe ubrukelig. Søppel, vil noen si. Og, ja, der er vi kanskje ikke så langt unna. Skrot er en form for søppel. Men er alt søppel skrot? NEI, vil jeg si der. Jeg vil gå så langt som å påstå at skrot er en gjenstand som ikke virker. Altså en bruksgjenstand som har vært til nytte tidligere, men som ikke lenger gjør det den skal gjøre. Som f.eks. en vaskemaskin som har sluttet å sentrifugere. DET er skrot.
Men hvorfor er ikke alt søppel skrot? Heller her er det ikke lett å komme med noe svar. Det første jeg kan komme på er at det bare ikke funker i hodet mitt. Et papirlommetørkle (kall det gjerne Kleenex, uten at jeg skal reklamere for det) som er neddynket i snørr er helt klart søppel. Men er det skrot? NEI, vil jeg nok en gang si. Aner ikke hvorfor. Ordet "skrot" klinger bare ikke i hodet mitt når jeg ser et brukt papirlommetørkle. Kanskje det har noe med det mekaniske aspektet å gjøre. En totalvraket bil er helt klart skrot (selv om vrak er et like godt ord her, men det blir en annen diskusjon). En brukt kondom? Et råttent bananskall? Istykkerrevet gavepapir? Det klinger ikke skrot av det i mine ører ihvertfall. La oss høre hva bokmålsorboka sier:
søppel
søppel søpla el. -en el. -et (besl med *sope)
1
bøss, rusk; (husholdnings)avfall kjøre, tømme s-
2
skrap, skitt, filmen er bare s-
skrot
skrot -et (fra ty. 'snitt, avskåret stykke', av scroten 'skjære av, i stykker')
1
avfall, skrap, rask / adj: det var s- skitt, ille
2
en mynts bruttovekt, jf korn
Interessant. Det første som slår meg er ihvertfall at både skrot og søppel er synonymt med ordene "skrap" og "skitt". Men det kan jo bare støtte opp om min påstand om at skrot er en form for søppel. Det som er det mest interessante, derimot, er at skrot blir definert som avfall, mens søppel kalles en form for rusk eller bøss. Nå står det faktisk avfall etter søppel og da. Men hva ser vi i parentes? Husholdnings. Noe som forteller meg at koblingen mellom søppel og avfall er svært begrenset.
Så hva forteller det oss? Nemlig at skrot er søppel, men søppel er ikke nødvendigvis skrot. Søppel kan være skrap, men også ubetydelig rusk. Skrot, derimot (hey det rimte), er avfall av værste sort. Ting som irriterer oss fordi det ikke funker som det skal. Da mener jeg ikke abstrakte ting som nettsider og dataprogrammer. Men fullt ut konkrete ting som vaskemaskin og PC. Ta den, dere bedrevitere. For dere vet nemlig ikke bedre enn meg. INGEN vet bedre enn meg.
PS!! Det er stor fare for at det finnes mennesker som vet bedre enn meg. Derfor bør alle mine tekster leses med stor varsomhet.
Uansett, hva er det med dette ordet som er så fascinerende? En definisjon kan bli vanskelig, men jeg tror jeg har en eller annen form for forklaring. Skrot er som kjent noe ubrukelig. Søppel, vil noen si. Og, ja, der er vi kanskje ikke så langt unna. Skrot er en form for søppel. Men er alt søppel skrot? NEI, vil jeg si der. Jeg vil gå så langt som å påstå at skrot er en gjenstand som ikke virker. Altså en bruksgjenstand som har vært til nytte tidligere, men som ikke lenger gjør det den skal gjøre. Som f.eks. en vaskemaskin som har sluttet å sentrifugere. DET er skrot.
Men hvorfor er ikke alt søppel skrot? Heller her er det ikke lett å komme med noe svar. Det første jeg kan komme på er at det bare ikke funker i hodet mitt. Et papirlommetørkle (kall det gjerne Kleenex, uten at jeg skal reklamere for det) som er neddynket i snørr er helt klart søppel. Men er det skrot? NEI, vil jeg nok en gang si. Aner ikke hvorfor. Ordet "skrot" klinger bare ikke i hodet mitt når jeg ser et brukt papirlommetørkle. Kanskje det har noe med det mekaniske aspektet å gjøre. En totalvraket bil er helt klart skrot (selv om vrak er et like godt ord her, men det blir en annen diskusjon). En brukt kondom? Et råttent bananskall? Istykkerrevet gavepapir? Det klinger ikke skrot av det i mine ører ihvertfall. La oss høre hva bokmålsorboka sier:
søppel
søppel søpla el. -en el. -et (besl med *sope)
1
bøss, rusk; (husholdnings)avfall kjøre, tømme s-
2
skrap, skitt, filmen er bare s-
skrot
skrot -et (fra ty. 'snitt, avskåret stykke', av scroten 'skjære av, i stykker')
1
avfall, skrap, rask / adj: det var s- skitt, ille
2
en mynts bruttovekt, jf korn
Interessant. Det første som slår meg er ihvertfall at både skrot og søppel er synonymt med ordene "skrap" og "skitt". Men det kan jo bare støtte opp om min påstand om at skrot er en form for søppel. Det som er det mest interessante, derimot, er at skrot blir definert som avfall, mens søppel kalles en form for rusk eller bøss. Nå står det faktisk avfall etter søppel og da. Men hva ser vi i parentes? Husholdnings. Noe som forteller meg at koblingen mellom søppel og avfall er svært begrenset.
Så hva forteller det oss? Nemlig at skrot er søppel, men søppel er ikke nødvendigvis skrot. Søppel kan være skrap, men også ubetydelig rusk. Skrot, derimot (hey det rimte), er avfall av værste sort. Ting som irriterer oss fordi det ikke funker som det skal. Da mener jeg ikke abstrakte ting som nettsider og dataprogrammer. Men fullt ut konkrete ting som vaskemaskin og PC. Ta den, dere bedrevitere. For dere vet nemlig ikke bedre enn meg. INGEN vet bedre enn meg.
PS!! Det er stor fare for at det finnes mennesker som vet bedre enn meg. Derfor bør alle mine tekster leses med stor varsomhet.
fredag, mai 19, 2006
Gamle dager del II
I del 2 i denne serien av mine historiske kunnskaper skal vi enda lengre tilbake i tid enn sist. Kanskje til og med så langt som det første århundre, kanskje lengre. Hvem vet?
I gamle dager var det nemlig sykt trendy med forbud. Alt som var morro og livsforlengende fantes det ett eller annet forbud mot. Det være seg kamel-racing eller dans uten sandaler. Veldig mange sitter også med inntrykk av at homofili var forbudt i gamle dager. Det er feil. I gamle, gamle gammel-Hellas var det faktisk trendy å være homse (og da undergraver jeg totalt at de fleste faktisk bare hadde homofile sidesprang). Omtrent sånn som i Norge idag. Norge henger som vanlig litt etter på slike områder.
En annen ting folk tror alltid har vært forbudt er narkotika. Det er også feil. Se på de gamle, gamle vikingene i gammel-Norge. De spiste tre-retters fleinsoppmiddag for å ruse seg. Det funket sikkert det. Vikingene blir i tegneserier, som Asterix, fremstilit som gærne og lite smarte. Dersom de spiste fleinsopp er sikkert ikke Asterix så langt unna sannheten.
Men det som faktisk var forbudt, og her er vi inne på kjernen i denne artikkelen, var kvinner. Ikke det at de ikke hadde lov til å leve akkurat, for noen måtte jo føde barn og lage mat. Men kvinner som prøvde å være noe mer enn kvinner var faktisk helt forbudt. Også her har Norge vært klart på etterskudd, og er det fortsatt. I Norgeshistorien er det plenty med "sterke" kvinner". Spørsmålet da blir om det evt er et resultat av svake menn. Men nå skal vi ikke fokusere alt for mye på Norge. Vi tar isteden turen til gamle gammel-Hellas i det 1. århundre. Der reiste en kar ved navn Paulus rundt og fortalte om hvordan vi skal takle dette "kvinneproblemet". Men han nøyde seg ikke bare med å reise rundt. Han skrev også brev. Og ikke bare skrev han brev. Men han skrev så mange brev at han, alene, finansierte datidens postvesen. Og hvis jeg bare kan få sitere et par av hans mange brev:
1.kor 7 - "Kvinnen rår ikke over sin egen kropp, det gjør mannen"
1.kor 14 - "Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles."
Her ser vi den klareste tendensen til kvinneforbudet i gamle dager. Men dette skulle vise seg å sette betraktelige spor i kulturene som kom. I det kristne Europa fra middelalderen og til senmiddelalder fikk kvinner som drev med utenomhuslige aktiviteter et eget navn: Hekser. Disse ble brent. Idag er ikke dette lov.
Og kanskje er det like greit. Eller......?
I gamle dager var det nemlig sykt trendy med forbud. Alt som var morro og livsforlengende fantes det ett eller annet forbud mot. Det være seg kamel-racing eller dans uten sandaler. Veldig mange sitter også med inntrykk av at homofili var forbudt i gamle dager. Det er feil. I gamle, gamle gammel-Hellas var det faktisk trendy å være homse (og da undergraver jeg totalt at de fleste faktisk bare hadde homofile sidesprang). Omtrent sånn som i Norge idag. Norge henger som vanlig litt etter på slike områder.
En annen ting folk tror alltid har vært forbudt er narkotika. Det er også feil. Se på de gamle, gamle vikingene i gammel-Norge. De spiste tre-retters fleinsoppmiddag for å ruse seg. Det funket sikkert det. Vikingene blir i tegneserier, som Asterix, fremstilit som gærne og lite smarte. Dersom de spiste fleinsopp er sikkert ikke Asterix så langt unna sannheten.
Men det som faktisk var forbudt, og her er vi inne på kjernen i denne artikkelen, var kvinner. Ikke det at de ikke hadde lov til å leve akkurat, for noen måtte jo føde barn og lage mat. Men kvinner som prøvde å være noe mer enn kvinner var faktisk helt forbudt. Også her har Norge vært klart på etterskudd, og er det fortsatt. I Norgeshistorien er det plenty med "sterke" kvinner". Spørsmålet da blir om det evt er et resultat av svake menn. Men nå skal vi ikke fokusere alt for mye på Norge. Vi tar isteden turen til gamle gammel-Hellas i det 1. århundre. Der reiste en kar ved navn Paulus rundt og fortalte om hvordan vi skal takle dette "kvinneproblemet". Men han nøyde seg ikke bare med å reise rundt. Han skrev også brev. Og ikke bare skrev han brev. Men han skrev så mange brev at han, alene, finansierte datidens postvesen. Og hvis jeg bare kan få sitere et par av hans mange brev:
1.kor 7 - "Kvinnen rår ikke over sin egen kropp, det gjør mannen"
1.kor 14 - "Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles."
Her ser vi den klareste tendensen til kvinneforbudet i gamle dager. Men dette skulle vise seg å sette betraktelige spor i kulturene som kom. I det kristne Europa fra middelalderen og til senmiddelalder fikk kvinner som drev med utenomhuslige aktiviteter et eget navn: Hekser. Disse ble brent. Idag er ikke dette lov.
Og kanskje er det like greit. Eller......?
mandag, mai 15, 2006
Konspirasjonsteorier
Nå har jeg endelig fått Family Guy sesong 4 på dvd. Denne ultra-geniale tegneserien som sparker The Simpsons langt ut av tv-ruta. Ja, skaperen av denne serien, Seth McFarlane er virkelig en morsom type. Så morsom at jeg var villig til å betale over 200 kroner for å få tilsendt første sesong av hans andre og nyeste serie "American Dad". Og det uten at jeg hadde sett en eneste episode. Jeg bare regnet med at siden McFarlane hadde laget det, måtte det jo være morsomt. Kanskje ikke like bra som Family Guy, men fortsatt morsomt. (Sannheten, etter å ha sett 1 episode, er at det var ganske morsomt. Langt unna Family Guy-kvalitet, men morsomt).
Så hva har alt dette snakket om tegnefilmserier med konspirasjonsteorier og gjøre? Jo, nå skal jeg komme til saken. Helt siden jeg skaffet meg msn-messenger (tror det er ca. 6 år siden), har jeg hatt samme "nick" nesten helt fra starten. Og siden jeg ville ha noget originalt, bare laget jeg et som var ganske "langt ute". Valget falt på "Günther the lost Goldfish". Ingen spesiell grunn til at det ble sånn, men jeg synes Günther er et tøft navn og jeg tror jeg er ganske "lost". Tanken på meg som en forvirret, tysk gullfisk virket også tiltalende selvfølgelig.
Men nå begynte jeg jo å prate om noe helt annet, sa du? Hva har mitt nick med Seth McFarlane og American Dad og gjøre? Jo, nå skal du høre. American Dad handler om Stan Smith, CIA-agent. Han har en kone, to barn, et ulovlig romvesen i huset og, nå kommer det beste.........en gullfisk. Ikke bare en hvilken som helst gullfisk, men en tysk gullfisk. Fisken snakker til og med, og den bytter på å snakke tysk og engelsk med tysk aksent. Fisken er ganske kjønnsforvirret, ettersom den tiltrekkes seksuelt av Stan Smiths hustru. Den heter riktignok Klaus, og ikke Günther, men jeg tror de fleste vet hvor jeg skal med dette. Er det virkelig mulig at en akk så genial idé som en forvirret tysk gullfisk kan ha havnet i to forskjellige, men geniale, sinn helt tilfeldig? Eller er dette tilfeldig i det hele tatt? La oss se på de harde fakta (spekulasjoner i parentes):
* En eller annen gang på videregående, sannsynligvis rundt år 2000, oppdaget jeg msn messenger og tok tidlig ibruk mitt nåværende nick.
* Første episode av "American Dad" ble sendt 6. februar 2005 på Fox Network i USA.
* Internett blir overvåket
* American Dad handler om en mann som er ansatt i CIA. (Har Seth McFarlane en fot innenfor?)
* Klaus og Günther er ganske like
* Jeg kom på ideen først (tror jeg, er ikke helt sikker på når han begynte å planlegge denne serien)
* Jeg har en del folk jeg ikke vet hvem er på min msn-liste (er det mulig at en av disse kjenner McFarlane? Eller er det mannen selv?)
Som derer ser støttes min konspirasjonsteori om plagiat opp av temmelig bunnsolide fakta. Alt ligger til rette for en rettssak i beste Da Vinci-koden stil. Håper bare utfallet blir annerledes. Men det gjør det helt sikkert. Her må man være optimist og bare stå på sitt.
Klaus the Goldfish. Originally a figment of MY
imagination.
Seth McFarlane. Plagiator.
PS! Innså nettopp at jeg ikke på noe som helst tidspunkt har tatt patent på ideen (eller navnet) til en tysk, forvirret gullfisk. Da blir det ikke rettssak likevel. Synd.
Så hva har alt dette snakket om tegnefilmserier med konspirasjonsteorier og gjøre? Jo, nå skal jeg komme til saken. Helt siden jeg skaffet meg msn-messenger (tror det er ca. 6 år siden), har jeg hatt samme "nick" nesten helt fra starten. Og siden jeg ville ha noget originalt, bare laget jeg et som var ganske "langt ute". Valget falt på "Günther the lost Goldfish". Ingen spesiell grunn til at det ble sånn, men jeg synes Günther er et tøft navn og jeg tror jeg er ganske "lost". Tanken på meg som en forvirret, tysk gullfisk virket også tiltalende selvfølgelig.
Men nå begynte jeg jo å prate om noe helt annet, sa du? Hva har mitt nick med Seth McFarlane og American Dad og gjøre? Jo, nå skal du høre. American Dad handler om Stan Smith, CIA-agent. Han har en kone, to barn, et ulovlig romvesen i huset og, nå kommer det beste.........en gullfisk. Ikke bare en hvilken som helst gullfisk, men en tysk gullfisk. Fisken snakker til og med, og den bytter på å snakke tysk og engelsk med tysk aksent. Fisken er ganske kjønnsforvirret, ettersom den tiltrekkes seksuelt av Stan Smiths hustru. Den heter riktignok Klaus, og ikke Günther, men jeg tror de fleste vet hvor jeg skal med dette. Er det virkelig mulig at en akk så genial idé som en forvirret tysk gullfisk kan ha havnet i to forskjellige, men geniale, sinn helt tilfeldig? Eller er dette tilfeldig i det hele tatt? La oss se på de harde fakta (spekulasjoner i parentes):
* En eller annen gang på videregående, sannsynligvis rundt år 2000, oppdaget jeg msn messenger og tok tidlig ibruk mitt nåværende nick.
* Første episode av "American Dad" ble sendt 6. februar 2005 på Fox Network i USA.
* Internett blir overvåket
* American Dad handler om en mann som er ansatt i CIA. (Har Seth McFarlane en fot innenfor?)
* Klaus og Günther er ganske like
* Jeg kom på ideen først (tror jeg, er ikke helt sikker på når han begynte å planlegge denne serien)
* Jeg har en del folk jeg ikke vet hvem er på min msn-liste (er det mulig at en av disse kjenner McFarlane? Eller er det mannen selv?)
Som derer ser støttes min konspirasjonsteori om plagiat opp av temmelig bunnsolide fakta. Alt ligger til rette for en rettssak i beste Da Vinci-koden stil. Håper bare utfallet blir annerledes. Men det gjør det helt sikkert. Her må man være optimist og bare stå på sitt.
Klaus the Goldfish. Originally a figment of MY
imagination.
Seth McFarlane. Plagiator.
PS! Innså nettopp at jeg ikke på noe som helst tidspunkt har tatt patent på ideen (eller navnet) til en tysk, forvirret gullfisk. Da blir det ikke rettssak likevel. Synd.
onsdag, mai 10, 2006
Det handler om RESSPEKT ass.
På mange måter er denne siden stort sett preget av pisspreik (ja, faktisk). Men det er også en tid for å være seriøs. Eller, egentlig ikke, men jeg skal være litt seriøs nå. Og for meg går seriøsitet i RESPEKT! Ikke respekt til meg, men til mine forhenværende romkamerater: Birger og Arnfinn.
Denne karen heter altså Birger, og er litt av en rakker. Han er kanskje den personen jeg kjenner som ler mest. Han er sympatisk, hyggelig, EKSTREMT musikalsk og har alltid en skikkelig tørr vits på lager. Det hender den er litt morsom. I tillegg til alt dette har han den sterkeste samvittigheten jeg vet om. En gang beklaget han seg til meg for å ha behandlet meg dårlig. Jeg skjønte ikke engang hva han pratet om. Han hadde visst snakket til meg i en sint tone eller noe. Uansett var det noe som ikke hadde plaget meg. En annen ting med Birger er at han tror han er trønder. Det kan ha noe med at han har bodd hele sitt liv i Trøndelag, og sådan kommer derfra. Men når man hører han prate skulle man ikke alltid tro det. For han sliter med syndromet "deaquarius dialectus", eller utvannet dialekt om du vil. Dette svekker ikk personligheten hans, men er en ting det er gøy å le av. Birger er ihvertfall en av de menneskene du VIL bo med. Jeg kan så definitivt gå god for han.
Dette søplehuet heter Arnfinn. Han er min fetter. Derfor er jeg inhabil samme hva jeg måtte finne på å skrive om han. Jeg kan skrive at han er en skikkelig dritt, og folk vil si: "Det sier alle om slektningene sine". Eller jeg kan si at han er en go'gutt, og folk vil si: "Det sier alle om slektningene sine". Men siden han er så søt som han er, nytter det ikke være annet enn ærlig her (selv om jeg er inhabil). Arnfinn er et koselig svin som jeg unner alle å få en smakebit av. Og det er jeg sikker på at han gjør selv og. Denne selvopptatte grisen er nemlig ydmykheten selv. Og det går han ikke av veien for å fortelle andre. Arnfinn er i besittelse av en sangstemme som smelter selv det hardeste hjertet. I tillegg er han omtenksom, ærlig, hyggelig, god til å kokke og fantastisk å prate med. Noe av det jeg husker best med fjoråret var kaffe og kakaokoppene på terassen i nattemørket. Heldigvis skal jeg bo med denne dritten fra sommeren. Da blir det forhåpentligvis flere senkvelder med noe varmt i koppen og en god prat.
Det siste jeg vil si om disse to er at hadde det ikke vært for disse to, kunne fjoråret mitt på Ålgård vært betraktelig verre. Får du sjansen til å bo med noen av disse to, si JA!!!
RESPEKT til Arnfinn og Birger.
Denne karen heter altså Birger, og er litt av en rakker. Han er kanskje den personen jeg kjenner som ler mest. Han er sympatisk, hyggelig, EKSTREMT musikalsk og har alltid en skikkelig tørr vits på lager. Det hender den er litt morsom. I tillegg til alt dette har han den sterkeste samvittigheten jeg vet om. En gang beklaget han seg til meg for å ha behandlet meg dårlig. Jeg skjønte ikke engang hva han pratet om. Han hadde visst snakket til meg i en sint tone eller noe. Uansett var det noe som ikke hadde plaget meg. En annen ting med Birger er at han tror han er trønder. Det kan ha noe med at han har bodd hele sitt liv i Trøndelag, og sådan kommer derfra. Men når man hører han prate skulle man ikke alltid tro det. For han sliter med syndromet "deaquarius dialectus", eller utvannet dialekt om du vil. Dette svekker ikk personligheten hans, men er en ting det er gøy å le av. Birger er ihvertfall en av de menneskene du VIL bo med. Jeg kan så definitivt gå god for han.
Dette søplehuet heter Arnfinn. Han er min fetter. Derfor er jeg inhabil samme hva jeg måtte finne på å skrive om han. Jeg kan skrive at han er en skikkelig dritt, og folk vil si: "Det sier alle om slektningene sine". Eller jeg kan si at han er en go'gutt, og folk vil si: "Det sier alle om slektningene sine". Men siden han er så søt som han er, nytter det ikke være annet enn ærlig her (selv om jeg er inhabil). Arnfinn er et koselig svin som jeg unner alle å få en smakebit av. Og det er jeg sikker på at han gjør selv og. Denne selvopptatte grisen er nemlig ydmykheten selv. Og det går han ikke av veien for å fortelle andre. Arnfinn er i besittelse av en sangstemme som smelter selv det hardeste hjertet. I tillegg er han omtenksom, ærlig, hyggelig, god til å kokke og fantastisk å prate med. Noe av det jeg husker best med fjoråret var kaffe og kakaokoppene på terassen i nattemørket. Heldigvis skal jeg bo med denne dritten fra sommeren. Da blir det forhåpentligvis flere senkvelder med noe varmt i koppen og en god prat.
Det siste jeg vil si om disse to er at hadde det ikke vært for disse to, kunne fjoråret mitt på Ålgård vært betraktelig verre. Får du sjansen til å bo med noen av disse to, si JA!!!
RESPEKT til Arnfinn og Birger.
mandag, mai 08, 2006
FAQ - Frequently Asked Questions
Dere som, med rette, tviler på min journalistiske integritet bør ikke lese dette. Dere som svelger alt jeg sier rått, bør vite at dette er spørsmål jeg har fått i virkeligheten.
Q: Hva får man hvis man blander et pinnsvin og en papegøye?
A: Aner ikke, men ideen er god.
Q: Hvis du setter en flaske på hodet, hva skjer?
A: Hvis den er tom bør ikke dette være noe problem. Heller ikke hvis korken er på. Dersom det er noe inni flasken derimot, bør du kanskje tenkte deg om to ganger før du snur den på hodet. Det kommer selvfølgelig litt an på hva som er inni. Vann er sjeldent et problem, men ikke alle er like glad for mørk sirup på teppet.
Q: Hvor mye er det lov til å snyte på skatten for kristne?
A: Skjerp deg.
Q: Hvis Gud finnes, hvorfor finnes da ikke Julenissen?
A: Bevis at Julenissen ikke finnes da vel.
Q: Hva slags smør er best på grøten, Soft eller Melange?
A: Jeg burde komme bort å smekke til deg med en gang. Smør er et meieriprodukt bestående av kjernet fløte. Dette produktet får du i butikken på pakkene merket "Smør". Soft og Melange er eksempler på produktet margarin. Dette består i hovedsak av vegetabilske oljer, salt og vann. Ofte er det tilsatt melkeprotein (men det blir ikke smør av den grunn din dott). Alle som forvekseler disse produktene bør settes på forbedringsanstalt. Det bør også nevnes at dette gjelder for de som bruker margarin (enten det er Soft Light eller vanlig Soft) på grøten. Kun ekte meierismør skal brukes på grøt.
Q: Hvor tøff er Chuck Norris?
A: Det får vi nok ikke vite i vår levetid, ettersom en så stor skala ennå ikke finnes.
Q: Hvor lurt er det å dra på hyttetur med kanarifugl i bur?
A: Anbefales ikke.
Q: Hva sa den tapre siste mohikaner?
A: Les "Den Siste Mohikaner" av James Fenimoore Cooper. Evt. kan du stikke til en bokhandel og tjuvtitte på siste side. Dersom sitatet er det eneste du er ute etter da.
Q: Hvor trøtt er du nå?
A: Natta
Q: Hva får man hvis man blander et pinnsvin og en papegøye?
A: Aner ikke, men ideen er god.
Q: Hvis du setter en flaske på hodet, hva skjer?
A: Hvis den er tom bør ikke dette være noe problem. Heller ikke hvis korken er på. Dersom det er noe inni flasken derimot, bør du kanskje tenkte deg om to ganger før du snur den på hodet. Det kommer selvfølgelig litt an på hva som er inni. Vann er sjeldent et problem, men ikke alle er like glad for mørk sirup på teppet.
Q: Hvor mye er det lov til å snyte på skatten for kristne?
A: Skjerp deg.
Q: Hvis Gud finnes, hvorfor finnes da ikke Julenissen?
A: Bevis at Julenissen ikke finnes da vel.
Q: Hva slags smør er best på grøten, Soft eller Melange?
A: Jeg burde komme bort å smekke til deg med en gang. Smør er et meieriprodukt bestående av kjernet fløte. Dette produktet får du i butikken på pakkene merket "Smør". Soft og Melange er eksempler på produktet margarin. Dette består i hovedsak av vegetabilske oljer, salt og vann. Ofte er det tilsatt melkeprotein (men det blir ikke smør av den grunn din dott). Alle som forvekseler disse produktene bør settes på forbedringsanstalt. Det bør også nevnes at dette gjelder for de som bruker margarin (enten det er Soft Light eller vanlig Soft) på grøten. Kun ekte meierismør skal brukes på grøt.
Q: Hvor tøff er Chuck Norris?
A: Det får vi nok ikke vite i vår levetid, ettersom en så stor skala ennå ikke finnes.
Q: Hvor lurt er det å dra på hyttetur med kanarifugl i bur?
A: Anbefales ikke.
Q: Hva sa den tapre siste mohikaner?
A: Les "Den Siste Mohikaner" av James Fenimoore Cooper. Evt. kan du stikke til en bokhandel og tjuvtitte på siste side. Dersom sitatet er det eneste du er ute etter da.
Q: Hvor trøtt er du nå?
A: Natta
onsdag, mai 03, 2006
Tanker om ting, og litt om tang
Etter en biltur til Göteborg, inkludert besøk på Liseberg har jeg funnet ut noen ganske interessante fakta:
- Å kjøre tømmerrenna med to andre tyngre gutter (dvs tyngre enn meg), samt at jeg sitter foran, resulterer i 1 stk gjennomvåt meg.
- Å skrike høyt og skjærende i spøkelseshuset skremmer 12 år gamle jenter som går foran.
- Å leke Arnold Schwarznegger som er redd for berg- og dalbane er gøy for reisekamerater.
- Farris Pluss er godt.
- Verden er liten. Særlig når man plutselig ser noen man kjenner fra jobb, den ene dagen i livet man besøker Liseberg.
- Sommerferien er ikke så langt unna.
- Nick Cave har noen brutale tekster, men tøff musikk.
Og rent bortsett fra alt dette, ser jeg fram til å dra på flere "road-trips" med mine reisekamerater. Det er rett og slett fornøyelig. Når det er sagt, er jeg også redd for at sommerferien i år kommer til å ha en liten bi-smak. Alt etter hvordan det går på eksamen selvfølgelig. Man kan håper på det beste, men mine erfaringer sier at det som oftest ikke lønner seg i eksamenssammenhengen.
Alt dette er selvfølgelig uinteressant for den oppdaterte leser, men jeg skriver for å more meg selv, ikke andre. At andre finner dette interessant er en eventuell bonus jeg får ta til etterretning senere. Nå et lite dikt:
Du lå der så ensom og trist
Nesten som om du ventet å bli spist
Nå var det ikke jeg som tok livet av deg
Men du gjorde det ikke lett for meg
Ja vi elsker dette landet som det stiger frem
skrek din morder da han liksom skulle gi en klem
Du var min favorittfrukt
helt til du falt fra altanen
Du drev med ikke med utukt
Ja, vi kalte deg bananen
- Å kjøre tømmerrenna med to andre tyngre gutter (dvs tyngre enn meg), samt at jeg sitter foran, resulterer i 1 stk gjennomvåt meg.
- Å skrike høyt og skjærende i spøkelseshuset skremmer 12 år gamle jenter som går foran.
- Å leke Arnold Schwarznegger som er redd for berg- og dalbane er gøy for reisekamerater.
- Farris Pluss er godt.
- Verden er liten. Særlig når man plutselig ser noen man kjenner fra jobb, den ene dagen i livet man besøker Liseberg.
- Sommerferien er ikke så langt unna.
- Nick Cave har noen brutale tekster, men tøff musikk.
Og rent bortsett fra alt dette, ser jeg fram til å dra på flere "road-trips" med mine reisekamerater. Det er rett og slett fornøyelig. Når det er sagt, er jeg også redd for at sommerferien i år kommer til å ha en liten bi-smak. Alt etter hvordan det går på eksamen selvfølgelig. Man kan håper på det beste, men mine erfaringer sier at det som oftest ikke lønner seg i eksamenssammenhengen.
Alt dette er selvfølgelig uinteressant for den oppdaterte leser, men jeg skriver for å more meg selv, ikke andre. At andre finner dette interessant er en eventuell bonus jeg får ta til etterretning senere. Nå et lite dikt:
Du lå der så ensom og trist
Nesten som om du ventet å bli spist
Nå var det ikke jeg som tok livet av deg
Men du gjorde det ikke lett for meg
Ja vi elsker dette landet som det stiger frem
skrek din morder da han liksom skulle gi en klem
Du var min favorittfrukt
helt til du falt fra altanen
Du drev med ikke med utukt
Ja, vi kalte deg bananen
fredag, april 28, 2006
Just for the sake of art
Just for the sake of art, I have decided to write this blogpost in english. It will only be this post. No other post to come will ever be in english. Therefore I will also only accept comments in english. And since I already have laid this burden on myself, I will delete comments in any other language. Eccept German. This is just a warning to my faithful readers so you won't think that I've gone completely mental (although I might have actually).
One should think I would have something better to do, than to sit up at 1 a.m. posting new crap to my blog. And I do. "But why do something today, that you might postpone till tomorrow?" The words belongs to the genius cat, Garfield (the one represented in the cartoons, NOT the movie). He has become the icon on laziness itself. Although if anyone should ever take over that throne, it would be me. And now I'm just realizing that whatever I write here will never be useful to anyone, anywhere. So why keep writing? Because it amuses me.
I am, of course, realizing that this is only amusing to myself. I cannot understand why anyone but me should find it entertaining. But that's just a part of the charm, isn't it? And who would have thought that anyone would ever post a comment on this redicoulus blog? Not me.
And so we move forward to todays "Million Dollar Quiz"
1. Name 5 people who have played Batman on film.
2. What is Wolverines real name?
3. Who played in all three of these movies: Duck you Sucker, The Magnificent Seven and Pat Garret & Billy the Kid
4. Send an SMS to me and tell me that you love me (not really a question, but it'll make my day :D)
5. Kiss your mother (on the cheek obviously)
The person who can overcome all of these impossible tasks, will recieve the Holy Grail (or parts of it). If it turns out that the Holy Grail is out of order you will only get a smile from me. But I don't suppose that matters to you, you little gnome.
Well I guess that about covers what I had on my mind tonight.
Good night and good luck
One should think I would have something better to do, than to sit up at 1 a.m. posting new crap to my blog. And I do. "But why do something today, that you might postpone till tomorrow?" The words belongs to the genius cat, Garfield (the one represented in the cartoons, NOT the movie). He has become the icon on laziness itself. Although if anyone should ever take over that throne, it would be me. And now I'm just realizing that whatever I write here will never be useful to anyone, anywhere. So why keep writing? Because it amuses me.
I am, of course, realizing that this is only amusing to myself. I cannot understand why anyone but me should find it entertaining. But that's just a part of the charm, isn't it? And who would have thought that anyone would ever post a comment on this redicoulus blog? Not me.
And so we move forward to todays "Million Dollar Quiz"
1. Name 5 people who have played Batman on film.
2. What is Wolverines real name?
3. Who played in all three of these movies: Duck you Sucker, The Magnificent Seven and Pat Garret & Billy the Kid
4. Send an SMS to me and tell me that you love me (not really a question, but it'll make my day :D)
5. Kiss your mother (on the cheek obviously)
The person who can overcome all of these impossible tasks, will recieve the Holy Grail (or parts of it). If it turns out that the Holy Grail is out of order you will only get a smile from me. But I don't suppose that matters to you, you little gnome.
Well I guess that about covers what I had on my mind tonight.
Good night and good luck
onsdag, april 26, 2006
Folk er dumme
Ja, det er sant. Folk er faktisk dumme. Sånn generelt sett altså. Snakker ikke om meg og deg (ok kanskje meg da) og dine og mine venner. Men bare folk. Hvorfor sier jeg da dette? Fordi det irriterer meg av og til. Det er ingen "big deal", men det bare irriterer meg.
Jeg jobber nemlig på en bensinstasjon. Og akkurat nå driver vi å bygger om. Og pga omstrukturering i det elektriske anlegget måtte vi stenge stasjonen noen timer igår kveld. Og nå skulle man tro at det holdt med to store skilt, der det stod at vi var midlertidig stengt, i tillegg til at inn- og utkjørsel var blokkert av to varebiler. På toppen av det hele var det jo kølsvart inne på stasjonen. Man skulle TRO at det var nok. Men det var det ikke. Selvfølgelig kommer det en og annen løk inn og spør: "Ja, er det stengt her eller?"
Hva forventer de egentlig i svar? "Nei du, det skiltet der skal du ikke bry deg om, det gjelder bare unger." eller "Joda, alt er nede, men siden det er deg så kan vi vel få til noe." HALLO! Get over it. Les på skiltet. Er det så innmari vanskelig?
Dette faller igrunn inn under poenget til en vits jeg hørte for lenge siden. Det vil si, det er vel nesten mer et ordtak enn en vits......på en måte: "Dersom en vitenskapsmann sier at det finnes 10049938388299948883 stjerner på himmelen, tror vi han gjerne. Men dersom det står "NYMALT" på en benk, er vi bare nødt til å sjekke det"
God kveld.
Jeg jobber nemlig på en bensinstasjon. Og akkurat nå driver vi å bygger om. Og pga omstrukturering i det elektriske anlegget måtte vi stenge stasjonen noen timer igår kveld. Og nå skulle man tro at det holdt med to store skilt, der det stod at vi var midlertidig stengt, i tillegg til at inn- og utkjørsel var blokkert av to varebiler. På toppen av det hele var det jo kølsvart inne på stasjonen. Man skulle TRO at det var nok. Men det var det ikke. Selvfølgelig kommer det en og annen løk inn og spør: "Ja, er det stengt her eller?"
Hva forventer de egentlig i svar? "Nei du, det skiltet der skal du ikke bry deg om, det gjelder bare unger." eller "Joda, alt er nede, men siden det er deg så kan vi vel få til noe." HALLO! Get over it. Les på skiltet. Er det så innmari vanskelig?
Dette faller igrunn inn under poenget til en vits jeg hørte for lenge siden. Det vil si, det er vel nesten mer et ordtak enn en vits......på en måte: "Dersom en vitenskapsmann sier at det finnes 10049938388299948883 stjerner på himmelen, tror vi han gjerne. Men dersom det står "NYMALT" på en benk, er vi bare nødt til å sjekke det"
God kveld.
mandag, april 24, 2006
Hvor er sola?
Nå er det snart mai. Hvorfor går jeg fortsatt med jakke?
Hvor er bladene på trærne? Det er fortsatt rester av skitten, eksosbefengt snø på bakken som eksponerer flere og flere gamle hunderuker. Ekkelt. Jeg vil ha vår.
Jeg er en bitter mann. Jeg liker vinteren, men akkurat i slutten av april er jeg faktisk mer gira på sol og varme enn på gammel hundedritt. Dessuten har bestekameraten min dame. Det har ikke jeg. Livet er noe dritt. Heldigvis har jeg filmene mine. Når jeg føler meg bitter og ensom slenger jeg bare i en deilig western-film i dvd-spilleren og straks føler jeg meg bedre. JA, jeg har vel et kjedelig liv da. Og er kanskje litt for opptatt av filmmediet av og til (eller hele tiden). Men hva har du å være stolt av, ditt syke svin. Du leser faktisk den dritten jeg skriver. Det kan ikke bety at livet ditt er så mye mer interessant. Eller kanskje det gjør det. Ikke vet jeg. Men jeg vet at dersom du har dame, bør du ikke snakke til meg når jeg går og sutrer her i byen med filmene mine.
Ah. Disse vårhormonene. De kunne tatt livet av mindre deprimerte folk enn meg. Eller kunne de det? Jeg vet egentlig ikke. Vet du, til å være en 22 år gammel student skriver jeg mye om ting jeg ikke har peiling på. Litt sånn som redaksjonene i Absolutt Underholding. Haha. Neida. De er sikkert flinke mennesker. Ikke sånn som meg, som kommer med bastante meninger om ting jeg såvidt har skumlest på. Eller er de det? Jeg vet ikke jeg.
Jeg er forresten glad i dere alle.
Hvor er bladene på trærne? Det er fortsatt rester av skitten, eksosbefengt snø på bakken som eksponerer flere og flere gamle hunderuker. Ekkelt. Jeg vil ha vår.
Jeg er en bitter mann. Jeg liker vinteren, men akkurat i slutten av april er jeg faktisk mer gira på sol og varme enn på gammel hundedritt. Dessuten har bestekameraten min dame. Det har ikke jeg. Livet er noe dritt. Heldigvis har jeg filmene mine. Når jeg føler meg bitter og ensom slenger jeg bare i en deilig western-film i dvd-spilleren og straks føler jeg meg bedre. JA, jeg har vel et kjedelig liv da. Og er kanskje litt for opptatt av filmmediet av og til (eller hele tiden). Men hva har du å være stolt av, ditt syke svin. Du leser faktisk den dritten jeg skriver. Det kan ikke bety at livet ditt er så mye mer interessant. Eller kanskje det gjør det. Ikke vet jeg. Men jeg vet at dersom du har dame, bør du ikke snakke til meg når jeg går og sutrer her i byen med filmene mine.
Ah. Disse vårhormonene. De kunne tatt livet av mindre deprimerte folk enn meg. Eller kunne de det? Jeg vet egentlig ikke. Vet du, til å være en 22 år gammel student skriver jeg mye om ting jeg ikke har peiling på. Litt sånn som redaksjonene i Absolutt Underholding. Haha. Neida. De er sikkert flinke mennesker. Ikke sånn som meg, som kommer med bastante meninger om ting jeg såvidt har skumlest på. Eller er de det? Jeg vet ikke jeg.
Jeg er forresten glad i dere alle.
fredag, april 21, 2006
Hurra
Endelig fikk jeg besøk av mine venner i Oslo by. Hadde kaffe, vaffel og is-party her. Det var digg. I tillegg hørte vi på deilig musikk og fikk en god prat. Nydelig ass.
Hei, dette var jo ikke morsomt. Hva skjer? Jaja. Det får så være om jeg får en litt mindre useriøs post her.
For tiden skriver jeg noen filmanmeldelser for filmforumet.no, som det er link til på denne bloggen. Jeg blir veldig glad hvis noen leser og gir tilbakemelding. Fabelaktig hvis noen gidder. Men, jaja, det var vel det jeg klarte å presse ut av mitt syke sinn idag. Da snakkes vi da. Eller ikke. Whatever.
Hei, dette var jo ikke morsomt. Hva skjer? Jaja. Det får så være om jeg får en litt mindre useriøs post her.
For tiden skriver jeg noen filmanmeldelser for filmforumet.no, som det er link til på denne bloggen. Jeg blir veldig glad hvis noen leser og gir tilbakemelding. Fabelaktig hvis noen gidder. Men, jaja, det var vel det jeg klarte å presse ut av mitt syke sinn idag. Da snakkes vi da. Eller ikke. Whatever.
tirsdag, april 18, 2006
Gamle dager
For å leve litt opp til tittelen på bloggen skal jeg nå fortelle litt fra gamle dager:
I gamle dager kunne de ikke fly. Da måtte man enten gå eller ri. Hvis man var ekstra rik, kunne man ta tog. Det kunne bli problematisk av og til. Spesielt når man skulle besøke slektninger i Amerika. Da måtte man snike seg inn på en båt, dersom man ikke hadde penger til billett. Noen ganger sank båten. Og siden de ikke hadde telefoner heller kunne man ikke ringe slektningene hjemme å si ifra. Spesielt var det kjedelig hvis man hadde glemt å skru av kaffetrakteren som de ikke hadde fordi det enda ikke fantes elektrisitet.
Jajaja. Det var gamle dager det.
I gamle dager kunne de ikke fly. Da måtte man enten gå eller ri. Hvis man var ekstra rik, kunne man ta tog. Det kunne bli problematisk av og til. Spesielt når man skulle besøke slektninger i Amerika. Da måtte man snike seg inn på en båt, dersom man ikke hadde penger til billett. Noen ganger sank båten. Og siden de ikke hadde telefoner heller kunne man ikke ringe slektningene hjemme å si ifra. Spesielt var det kjedelig hvis man hadde glemt å skru av kaffetrakteren som de ikke hadde fordi det enda ikke fantes elektrisitet.
Jajaja. Det var gamle dager det.
Tanker om blogg (og litt om damer)
Så sitter jeg her da. Midt på natten. Har ikke vett til å legge meg. Så da kan jeg likeså godt bare skrive litt i bloggen min. Jepp, det stemmer. Den nye bloggen min. Hva var det som så fikk meg i gang igjen? Vel, det finnes ikke noe enkelt svar på det. Min gode venn Thomas var vel den første som prøvde å omvende meg etter at den gamle bloggen min ble slettet. Men vippepunktet skjedde altså natt til tirsdag 18. April. Her kommer historien:
Jeg sitter altså og prater med en felles filmentusiast, som bærer navnet Bård. Han forteller meg entusiastisk om sin nye blogg. Plutselig tar samtalen en vending da han spør om jeg har fått dame. Svaret var selvfølgelig nei (ja livet mitt er som alltid kjedelig). Men grunnen til at han spurte var nok på grunn av bildet mitt. Et bilde av en attraktiv jente. Jeg forklarte ham så sindig og godt som mulig at det var bilde av en skuespillerinne (Sophia Bush) fra tv-serien ”One Tree Hill”. Jeg sa at det var mange pene mennesker med i den serien. Og at jeg, av den grunn, ikke så noen grunn til å ikke kaste bort 45 minutter av livet mitt mellom klokken 15 og 16 på hverdager på TVNorge. Bård mente at da var det bedre å bruke tiden på blogg. Han har vel rett tenkte jeg. Det er jo tross alt ikke en eksepsjonelt bra serie. Så jeg opprettet denne bloggen da. Håper noen får nytte av den. Eller ikke. Samme for meg egentlig.
Jeg kommer nok til å fortsette å se på One Tree Hill. Og her er grunnen:
Jeg sitter altså og prater med en felles filmentusiast, som bærer navnet Bård. Han forteller meg entusiastisk om sin nye blogg. Plutselig tar samtalen en vending da han spør om jeg har fått dame. Svaret var selvfølgelig nei (ja livet mitt er som alltid kjedelig). Men grunnen til at han spurte var nok på grunn av bildet mitt. Et bilde av en attraktiv jente. Jeg forklarte ham så sindig og godt som mulig at det var bilde av en skuespillerinne (Sophia Bush) fra tv-serien ”One Tree Hill”. Jeg sa at det var mange pene mennesker med i den serien. Og at jeg, av den grunn, ikke så noen grunn til å ikke kaste bort 45 minutter av livet mitt mellom klokken 15 og 16 på hverdager på TVNorge. Bård mente at da var det bedre å bruke tiden på blogg. Han har vel rett tenkte jeg. Det er jo tross alt ikke en eksepsjonelt bra serie. Så jeg opprettet denne bloggen da. Håper noen får nytte av den. Eller ikke. Samme for meg egentlig.
Jeg kommer nok til å fortsette å se på One Tree Hill. Og her er grunnen:
Den første
AHHHHH!!!
Så har jeg klart det igjen. Jeg lovte meg selv å ikke lage en ny blogg før jeg hadde noe fornuftig å skrive om. Jeg har fortsatt ikke noe fornuftig å skrive om. Så hvorfor har jeg da på nytt klart å dra meg selv ned i gjørma? Si det. Kjedsomhet? Frustrasjon? Ensomhet? Hykleri? Nyskjerrighet? Schizofreni? Paranoia? Sikkert en av disse.
Uansett. Her kan du følge min utvikling så lenge jeg gidder å holde på denne gangen. Dersom du føler at jeg ikke har noe å bidra til bloggverdenen, så si ifra. Så skal jeg personlig sørge for at du slipper å se den igjen.
Så har jeg klart det igjen. Jeg lovte meg selv å ikke lage en ny blogg før jeg hadde noe fornuftig å skrive om. Jeg har fortsatt ikke noe fornuftig å skrive om. Så hvorfor har jeg da på nytt klart å dra meg selv ned i gjørma? Si det. Kjedsomhet? Frustrasjon? Ensomhet? Hykleri? Nyskjerrighet? Schizofreni? Paranoia? Sikkert en av disse.
Uansett. Her kan du følge min utvikling så lenge jeg gidder å holde på denne gangen. Dersom du føler at jeg ikke har noe å bidra til bloggverdenen, så si ifra. Så skal jeg personlig sørge for at du slipper å se den igjen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
