fredag, april 28, 2006

Just for the sake of art

Just for the sake of art, I have decided to write this blogpost in english. It will only be this post. No other post to come will ever be in english. Therefore I will also only accept comments in english. And since I already have laid this burden on myself, I will delete comments in any other language. Eccept German. This is just a warning to my faithful readers so you won't think that I've gone completely mental (although I might have actually).

One should think I would have something better to do, than to sit up at 1 a.m. posting new crap to my blog. And I do. "But why do something today, that you might postpone till tomorrow?" The words belongs to the genius cat, Garfield (the one represented in the cartoons, NOT the movie). He has become the icon on laziness itself. Although if anyone should ever take over that throne, it would be me. And now I'm just realizing that whatever I write here will never be useful to anyone, anywhere. So why keep writing? Because it amuses me.

I am, of course, realizing that this is only amusing to myself. I cannot understand why anyone but me should find it entertaining. But that's just a part of the charm, isn't it? And who would have thought that anyone would ever post a comment on this redicoulus blog? Not me.

And so we move forward to todays "Million Dollar Quiz"

1. Name 5 people who have played Batman on film.
2. What is Wolverines real name?
3. Who played in all three of these movies: Duck you Sucker, The Magnificent Seven and Pat Garret & Billy the Kid
4. Send an SMS to me and tell me that you love me (not really a question, but it'll make my day :D)
5. Kiss your mother (on the cheek obviously)

The person who can overcome all of these impossible tasks, will recieve the Holy Grail (or parts of it). If it turns out that the Holy Grail is out of order you will only get a smile from me. But I don't suppose that matters to you, you little gnome.

Well I guess that about covers what I had on my mind tonight.

Good night and good luck

onsdag, april 26, 2006

Folk er dumme

Ja, det er sant. Folk er faktisk dumme. Sånn generelt sett altså. Snakker ikke om meg og deg (ok kanskje meg da) og dine og mine venner. Men bare folk. Hvorfor sier jeg da dette? Fordi det irriterer meg av og til. Det er ingen "big deal", men det bare irriterer meg.

Jeg jobber nemlig på en bensinstasjon. Og akkurat nå driver vi å bygger om. Og pga omstrukturering i det elektriske anlegget måtte vi stenge stasjonen noen timer igår kveld. Og nå skulle man tro at det holdt med to store skilt, der det stod at vi var midlertidig stengt, i tillegg til at inn- og utkjørsel var blokkert av to varebiler. På toppen av det hele var det jo kølsvart inne på stasjonen. Man skulle TRO at det var nok. Men det var det ikke. Selvfølgelig kommer det en og annen løk inn og spør: "Ja, er det stengt her eller?"

Hva forventer de egentlig i svar? "Nei du, det skiltet der skal du ikke bry deg om, det gjelder bare unger." eller "Joda, alt er nede, men siden det er deg så kan vi vel få til noe." HALLO! Get over it. Les på skiltet. Er det så innmari vanskelig?

Dette faller igrunn inn under poenget til en vits jeg hørte for lenge siden. Det vil si, det er vel nesten mer et ordtak enn en vits......på en måte: "Dersom en vitenskapsmann sier at det finnes 10049938388299948883 stjerner på himmelen, tror vi han gjerne. Men dersom det står "NYMALT" på en benk, er vi bare nødt til å sjekke det"

God kveld.

mandag, april 24, 2006

Hvor er sola?

Nå er det snart mai. Hvorfor går jeg fortsatt med jakke?
Hvor er bladene på trærne? Det er fortsatt rester av skitten, eksosbefengt snø på bakken som eksponerer flere og flere gamle hunderuker. Ekkelt. Jeg vil ha vår.

Jeg er en bitter mann. Jeg liker vinteren, men akkurat i slutten av april er jeg faktisk mer gira på sol og varme enn på gammel hundedritt. Dessuten har bestekameraten min dame. Det har ikke jeg. Livet er noe dritt. Heldigvis har jeg filmene mine. Når jeg føler meg bitter og ensom slenger jeg bare i en deilig western-film i dvd-spilleren og straks føler jeg meg bedre. JA, jeg har vel et kjedelig liv da. Og er kanskje litt for opptatt av filmmediet av og til (eller hele tiden). Men hva har du å være stolt av, ditt syke svin. Du leser faktisk den dritten jeg skriver. Det kan ikke bety at livet ditt er så mye mer interessant. Eller kanskje det gjør det. Ikke vet jeg. Men jeg vet at dersom du har dame, bør du ikke snakke til meg når jeg går og sutrer her i byen med filmene mine.

Ah. Disse vårhormonene. De kunne tatt livet av mindre deprimerte folk enn meg. Eller kunne de det? Jeg vet egentlig ikke. Vet du, til å være en 22 år gammel student skriver jeg mye om ting jeg ikke har peiling på. Litt sånn som redaksjonene i Absolutt Underholding. Haha. Neida. De er sikkert flinke mennesker. Ikke sånn som meg, som kommer med bastante meninger om ting jeg såvidt har skumlest på. Eller er de det? Jeg vet ikke jeg.

Jeg er forresten glad i dere alle.

fredag, april 21, 2006

Hurra

Endelig fikk jeg besøk av mine venner i Oslo by. Hadde kaffe, vaffel og is-party her. Det var digg. I tillegg hørte vi på deilig musikk og fikk en god prat. Nydelig ass.

Hei, dette var jo ikke morsomt. Hva skjer? Jaja. Det får så være om jeg får en litt mindre useriøs post her.

For tiden skriver jeg noen filmanmeldelser for filmforumet.no, som det er link til på denne bloggen. Jeg blir veldig glad hvis noen leser og gir tilbakemelding. Fabelaktig hvis noen gidder. Men, jaja, det var vel det jeg klarte å presse ut av mitt syke sinn idag. Da snakkes vi da. Eller ikke. Whatever.

tirsdag, april 18, 2006

Gamle dager

For å leve litt opp til tittelen på bloggen skal jeg nå fortelle litt fra gamle dager:

I gamle dager kunne de ikke fly. Da måtte man enten gå eller ri. Hvis man var ekstra rik, kunne man ta tog. Det kunne bli problematisk av og til. Spesielt når man skulle besøke slektninger i Amerika. Da måtte man snike seg inn på en båt, dersom man ikke hadde penger til billett. Noen ganger sank båten. Og siden de ikke hadde telefoner heller kunne man ikke ringe slektningene hjemme å si ifra. Spesielt var det kjedelig hvis man hadde glemt å skru av kaffetrakteren som de ikke hadde fordi det enda ikke fantes elektrisitet.

Jajaja. Det var gamle dager det.

Tanker om blogg (og litt om damer)

Så sitter jeg her da. Midt på natten. Har ikke vett til å legge meg. Så da kan jeg likeså godt bare skrive litt i bloggen min. Jepp, det stemmer. Den nye bloggen min. Hva var det som så fikk meg i gang igjen? Vel, det finnes ikke noe enkelt svar på det. Min gode venn Thomas var vel den første som prøvde å omvende meg etter at den gamle bloggen min ble slettet. Men vippepunktet skjedde altså natt til tirsdag 18. April. Her kommer historien:

Jeg sitter altså og prater med en felles filmentusiast, som bærer navnet Bård. Han forteller meg entusiastisk om sin nye blogg. Plutselig tar samtalen en vending da han spør om jeg har fått dame. Svaret var selvfølgelig nei (ja livet mitt er som alltid kjedelig). Men grunnen til at han spurte var nok på grunn av bildet mitt. Et bilde av en attraktiv jente. Jeg forklarte ham så sindig og godt som mulig at det var bilde av en skuespillerinne (Sophia Bush) fra tv-serien ”One Tree Hill”. Jeg sa at det var mange pene mennesker med i den serien. Og at jeg, av den grunn, ikke så noen grunn til å ikke kaste bort 45 minutter av livet mitt mellom klokken 15 og 16 på hverdager på TVNorge. Bård mente at da var det bedre å bruke tiden på blogg. Han har vel rett tenkte jeg. Det er jo tross alt ikke en eksepsjonelt bra serie. Så jeg opprettet denne bloggen da. Håper noen får nytte av den. Eller ikke. Samme for meg egentlig.

Jeg kommer nok til å fortsette å se på One Tree Hill. Og her er grunnen:

Den første

AHHHHH!!!
Så har jeg klart det igjen. Jeg lovte meg selv å ikke lage en ny blogg før jeg hadde noe fornuftig å skrive om. Jeg har fortsatt ikke noe fornuftig å skrive om. Så hvorfor har jeg da på nytt klart å dra meg selv ned i gjørma? Si det. Kjedsomhet? Frustrasjon? Ensomhet? Hykleri? Nyskjerrighet? Schizofreni? Paranoia? Sikkert en av disse.

Uansett. Her kan du følge min utvikling så lenge jeg gidder å holde på denne gangen. Dersom du føler at jeg ikke har noe å bidra til bloggverdenen, så si ifra. Så skal jeg personlig sørge for at du slipper å se den igjen.