Oioioi si.

Nå er det bortimot 1 1/2 år siden jeg blogget. Har jeg savnet det, spør du? Les videre og finn det ut (kanskje).

Mye har skjedd siden sist jeg blogget. For det første har jeg blitt mer intolerant. Jeg har funnet flere og flere ting i denne syke verden som jeg rett og slett ikke setter pris på. Les om hvorfor et helt annet sted.
For det andre så har jeg flyttet. Ja, du leste riktig. Jeg har forlatt mitt kjære Oslo for å bosette meg langt sør i landet. Nærmere bestemt Froland. Les om hvorfor et helt annet sted.
 For det tredje har jeg blitt eldre. Cirka 1 1/2 år eldre faktisk. Denne er ganske selvforklarende.

Men hvorfor så langt opphold? Hvorfor har jeg ikke hatt noe å skrive om? Har demotivasjonen endelig lagt denne bloggen over knærne sine og utført en Irish Curse Backbreaker på den (ooo, wrestlingterminologi, nytt av året)? Og hva skjedde med anmeldelsene av Bibel-filmene? Vil vi noensinne få svar på disse spørsmålene?
Kanskje. Jeg vet ikke. Gidder ikke svare nå.
Ha en god dag.

Unødvendig

Hva skjedde med unodvendig.blogspot.com?

Og hvorfor har jeg plutselig begynt med ingresser? Hva er greia?

Jeg vet ikke. Men unødvendig er det.

Barnesang for en ny generasjon

En god gammel barnesang i ny drakt, tilpasset et meteroseksuelt samfunn.

Lisa gikk til skolen
Tripp tripp tripp det sa
I den nye kjolen
Lignet hun på far

Den følsomme bloggeren

Man kan si så mangt om menn som jobber i barnhage. Noen vil kanskje si at dette er menn som har gått seg vill på livets vei i jakten på suksess og penger, og har endt opp med en jobb som hvem som helst kan utføre og derfor er dårligere betalt. Andre vil kanskje nøle med å kalle de menn i det hele tatt, og heller sammenligne ansettelsen med å miste manndommen.

Sannheten er ett sted midt i mellom. Jeg vil ikke gå så langt som å si at jeg har mistet manndommen. At jeg har tatt en liten avstikker fra jakten på suksess er det nok ingen tvil om, men jeg vil heller ikke gå så langt som å si at jeg har gått meg vill. Jeg har i alle fall blitt mer voksen og i aller høyste grad kommet mer i kontakt med mitt indre følelsesliv etter at jeg startet i barnehagen. Og denne merkbare forandringen har altså skjedd i løpet av bare tre uker. Derfor vil jeg anbefale alle dere insensitive menn til å tilbringe mer tid med barn. Det vil smelte deres hjerter og utvide deres horisont. Jeg er definitivt glad for å kunne møte verden med nye øyne. Dessuten var kveldens episode av Grey's Anatomy helt fantastisk. For tre uker siden kunne jeg aldri funnet på å se på en gang. Jeg gir dere alle en klem og ønsker dere lykke til på livets vandring.




PS! Til deg som virkelig kjøpte dette sølet: I pity you!!!!

Tyveri

I lys av den siste tidens tørke på konstruktive tilbakemeldinger og interesse for denne bloggen, har jeg bestemt meg for å ta drastiske tiltak. Nemlig plagiat. Jeg skal stjele et konsept fra bloggen til min bror og herved gi dere uinteressante, unødvendige og totalt ubrukelige opplysninger. Og før dere spør: Ja, jeg er desperat. Her kommer uansett litt trivia:

- En gjennomsnitts Leiv Magnus går fra 0-25 på akkurat 25 år.

- Denne modellen går også fra 0-25 km/t på kortere tid enn han gidder å telle.

- Et hopp opp i luften av denne modellen resulterer i en snarlig retur til bakkenivå.

- Det gjennomsnittlige koffeinmisbruket til denne modellen ligger på mellom 3/4 og 1 liter per dag. Noen dager mer, andre dager mindre.

- Undersøkelser viser at Oslo by er de best tilpassede omgivelser for denne modellen.

- Denne modellen er slett ingen modell.

Ha en god dag.

Mother of all boring blogs

Nå er jeg fortsatt ikke den mest aktive bloggeren på markedet. Men jeg tenkte nå jeg skulle komme med en oppdatering. Litt av grunnen er for å gjøre godeste herr Viks kommentar (fra forrige post) til skamme, og litt fordi min bror har levert to oppdateringer på kort tid nå og jeg kan jo ikke være så mye dårligere enn han. Litt dårligere holder.

Situasjonen akkurat nå er som den vanligvis er når jeg blogger. Det vil si at jeg egentlig ikke har noe å skrive om. Derfor bare finner jeg på ting ettersom det dukker opp i hodet mitt. Jeg skriver altså tankerekken samtidig som jeg tenker den. Omtrent altså. Det vil jo nødvendigvis ikke bli helt presist, men litt slingringsmonn må man da unne seg.

Så nå tenkte jeg at jeg skulle skrive den typen blogg som jeg selv hater å lese. Nemlig den totalt uinteressante "dette har jeg gjort idag"-bloggen. Here it goes.

Idag var jeg oppe klokka 07.30. Innen klokka var 08.30 var jeg på plass ved det ærverdige Menighetsfakultetet. For å lese, tenker du sikkert (ja jeg bruker hersketeknikker, selv om dette ikke er en samtale). Men jeg må nok skuffe deg. Grunnen til min uvanlig tidlige aktivitet var at jeg skulle spille fotball. Ikke alene selvfølgelig, men det har du sikkert allerede skjønt. Da det var unnagjort hadde jeg ikke annet å gjøre enn å tråle hjem, dusje, og slå på PC'en.

Da mesteparten av dagen var unnagjort, inkludert et besøk av kompis Dan, et kort tilbakeblikk i Monty Pythons verden, litt jamming, middag og slikt, kom en av mine samboere hjem. Da var det sporenstraks på med TV'en for å starte sesong 3 av Entourage på dvd. Da fire episoder var unnagjort slo vi av. Det får da være måte på.

Ganske rett etterpå fikk jeg en telefon fra en bekjent Ålgårdsbu. Nemlig Hans Kristian. Han hadde perm fra HMKG og hadde noen timer og slå ihjel før han satte seg på nattoget. Det ble noen koselige timer med småprat og drøs. Og her sitter jeg altså nå, med ingenting å skrive og, jeg gjetter, et etterhvert totalt uinspirert "publikum". Men det driter jeg i. Nå skal jeg se på House M.D.

Snakkes

Vive la France

Nå skal jeg ikke på internett før på lørdag kveld.

Marseille here we come.

Småtterier i forhold til.....

Hei på deg. Ja, deg. Du som velger å gå inn på denne bloggen for å lese akkurat hvilke tanker som spinner rundt i hodet til lille Leiv Magnus denne gangen. Velkommen skal du være.

Det er vel uomtvistelig faktum at 2007 har, bloggmessig, vært en meget dårlig år for undertegnede. Enten man skylder på fantasiløshet eller facebook, så er tallenes tale klare:

- I 2006 skrev jeg 30 poster på 9 måneder.
- I år skriver jeg nå den 15. posten i den 10. måneden

Jeg har altså prestert å skrive halvparten av fjoråret på en måneds lengre tid. Dette er ikke bra, og jeg kan bare anta at den en gang så middelmådige interessen for denne bloggen har dalt til et meget lavt nivå.

Men nå sitter jeg her nok en gang da. Midt på natta. Og plutselig kommer den glitrende ideen om å blogge igjen. "Hurra hurra", tenker nok du da. Du lykkelige sjel og selvutnevnte Leiv Magnus-fan. "Nok en gang får jeg innblikk i tankene til geniet og følelsesmennesket Leiv Magnus, mitt Idol. Men....å nei!! Nå legger han ord i munnen min. Det liker jeg dårlig. Uff, jeg kommer nok ikke tilbake til denne bloggen igjen nei."

Og nok en gang, i dette tilfellet i mitt blogg-comeback, har jeg klart å drive vekk lesere med totalt vrøvl. Men skal nok gå bra. Jeg vil anta at det merkes ganske godt når jeg egentlig ikke har noe å skrive om. Dette med blogging funket egentlig best da jeg var irritert. Sånn som f.eks. da jeg skrev om Valentine's Day og stripping og sånt. Husker du det? Ikke det? Du sier du snublet innom bloggen ved en tilfeldighet og egentlig aldri har hørt om meg. Jaja, det er ikke så mye jeg får gjort med det egentlig.

Men hvis jeg kan få starte på nytt, så lover jeg å snakke om noe som irriterer meg. Får jeg lov? Å tusen takk. Veldig snilt av deg. Ok, her kommer det.


Det som irriterer meg for tiden, er folk som ikke liker countrymusikk. De er bare duste!

Funket det? Nei, ikke det? Neivel. Vel, takk for at du ga meg et forsøk da. Kanskje jeg blogger igjen en annen dag. Vi får se på det. Kanskje jeg bare legger meg ned og gir opp fordi ingen leser bloggen min, før den tid. Ha det godt så lenge.

Om tang....

Nei, jeg har ikke tenkt til å skrive om grønne vekster i havet, hvis det var det du trodde. Men jeg fikk bare lyst til å skrive litt om noe som egentlig ikke har noen særskilt kategori. Det vanligste når man snakker om litt diverse ting er vel å si "ting og tang". Men når jeg tenker på ordet "ting", så blir det for konkret. Da ser jeg for meg en eller flere gjenstander. Så da tenkte jeg at siden "ting" er konkret, så må jo "tang" være det abstrakte (altså det man ikke kan ta og føle på, for de som ikke er bekvemme med dette ordet). Og når jeg først er inne på den tråden: hva er egentlig konkret og abstrakt av "ditt" og "datt"? "Smitt og smule" mener jeg her er selvforklart (har du noen gang tatt i en smitt?). Som dere allerede skjønner så er det mange unødvendige og rare tanker som dukker opp i hodet mitt. Ikke det at jeg tror jeg er den eneste. Men mange er nok redde for at hvis de snakker for frimodig om sånne rare, og unødvendige, ting vil de bli satt i bås som raring. Heldigvis er jeg ikke redd for å utsette meg for faren å bli satt i bås som raring for å faktisk snakke ut om alt det rare jeg tenker på. For tenk.

Men det jeg egentlig ville skrive om er litt relatert til forrige post. En klok liten fugl sa en gang til meg: "Hvis du ikke har noe pent å si, bør du ikke si noe i det hele tatt"? Og sånn sett angrer jeg litt på forrige post. Men hvor deilig føles det ikke å få ut en slik frustrasjon over andres selvopptatthet. Av og til er det bare for fristende å rope ut om flisen fra bjelken i mitt eget øye som løsnet og festet seg i øyet til min neste? Og da kommer mitt spørsmål til dere trofaste der ute: Faller dere ofte for fristelsen? Ikke engang prøv å inbille meg at den ikke er der. For det vet jeg at den er.