Det handler om RESSPEKT ass.

På mange måter er denne siden stort sett preget av pisspreik (ja, faktisk). Men det er også en tid for å være seriøs. Eller, egentlig ikke, men jeg skal være litt seriøs nå. Og for meg går seriøsitet i RESPEKT! Ikke respekt til meg, men til mine forhenværende romkamerater: Birger og Arnfinn.


Denne karen heter altså Birger, og er litt av en rakker. Han er kanskje den personen jeg kjenner som ler mest. Han er sympatisk, hyggelig, EKSTREMT musikalsk og har alltid en skikkelig tørr vits på lager. Det hender den er litt morsom. I tillegg til alt dette har han den sterkeste samvittigheten jeg vet om. En gang beklaget han seg til meg for å ha behandlet meg dårlig. Jeg skjønte ikke engang hva han pratet om. Han hadde visst snakket til meg i en sint tone eller noe. Uansett var det noe som ikke hadde plaget meg. En annen ting med Birger er at han tror han er trønder. Det kan ha noe med at han har bodd hele sitt liv i Trøndelag, og sådan kommer derfra. Men når man hører han prate skulle man ikke alltid tro det. For han sliter med syndromet "deaquarius dialectus", eller utvannet dialekt om du vil. Dette svekker ikk personligheten hans, men er en ting det er gøy å le av. Birger er ihvertfall en av de menneskene du VIL bo med. Jeg kan så definitivt gå god for han.


Dette søplehuet heter Arnfinn. Han er min fetter. Derfor er jeg inhabil samme hva jeg måtte finne på å skrive om han. Jeg kan skrive at han er en skikkelig dritt, og folk vil si: "Det sier alle om slektningene sine". Eller jeg kan si at han er en go'gutt, og folk vil si: "Det sier alle om slektningene sine". Men siden han er så søt som han er, nytter det ikke være annet enn ærlig her (selv om jeg er inhabil). Arnfinn er et koselig svin som jeg unner alle å få en smakebit av. Og det er jeg sikker på at han gjør selv og. Denne selvopptatte grisen er nemlig ydmykheten selv. Og det går han ikke av veien for å fortelle andre. Arnfinn er i besittelse av en sangstemme som smelter selv det hardeste hjertet. I tillegg er han omtenksom, ærlig, hyggelig, god til å kokke og fantastisk å prate med. Noe av det jeg husker best med fjoråret var kaffe og kakaokoppene på terassen i nattemørket. Heldigvis skal jeg bo med denne dritten fra sommeren. Da blir det forhåpentligvis flere senkvelder med noe varmt i koppen og en god prat.



Det siste jeg vil si om disse to er at hadde det ikke vært for disse to, kunne fjoråret mitt på Ålgård vært betraktelig verre. Får du sjansen til å bo med noen av disse to, si JA!!!
RESPEKT til Arnfinn og Birger.