Tom Waits vs. DDE

I forrige uke snakket jeg med noen om DDE, der jeg la ut om hvor dårlig musikken var og hvor elendig stemme Bjarne Brøndbo har (jeg pleier å snakke i store ord når jeg legger ut om min forakt for DDE). Samme kveld setter jeg på litt musikk idet jeg legger meg. Og ut av høyttalerne siger tonene fra Tom Waits "Flower's Grave". Jeg tenker med meg selv: "Hmmm. Jeg har sannelig sansen for den solide, hese stemmen der". Så begynte jeg å huske det jeg hadde sagt om Brøndbo og lå og tenkte litt. Når jeg ligger i senga om kvelden og tenker går det fort i svingene. Avsporingene er mange og plutselig er jeg i Kuala Lumpur og driver basehopping uten sokker. Derfor skal jeg ikke gjengi alt jeg tenkte på. Men noe kan jeg jo gjengi. Det har seg sånn at jeg begynte å sammenligne Tom Waits og DDE, siden jeg tenkte at noen kunne komme med følgende argument: "Åhh. Teiten. Du kan jo ikke hate DDE og like Tom Waits når de synger like dårlig da. Dust". Foreløpig har ingen sagt det, men jeg tar dere på innersvingen og kommer med, i mine øyne, velbegrunnede argumenter for hvorfor man kan foretrekke Tom Waits framfor DDE.

1. Stemmeprakt

Tom Waits og Bjarne Brøndbo har begge hese stemmer og begge stemmene bærer preg av en smule alkohol. Men her er forskjellen: Tom Waits har en herlig grumsete og mørk stemme som gir inntrykk av en sliten mann som har drukket whiskey jevnt i 30 år. En skikkelig whiskey-og-sigar-stemme altså. Bjarne Brøndbo høres ut som han kauker i grisefylla. 1-0 til Tom.

2. Tekster

Tom Waits er en poet. Han skriver alt fra mørke og dystre tanker til nydeligevuggeviser og ballader. Jeg vil ettertrykkelig påstå at dette er mer interessant å høre om enn Bjarne Brøndbos fyllesjuke og rompeballer. Og en ting til: Rai rai??? Kødder du?

3. Musikk

Tom Waits er kanskje den av artistene jeg hører på som varierer mest innenfor sjangre. Blues, jazz, ballader, country, eksperimentell, rock og pop. Du finner omtrent ikke en sjanger denne mannen ikke har vært borte i (eksluder hard rock og metal). Så var det DDE ja. Der går vel omtrent alt i samme takt og ofte i samme tone. Bjarne gauler ut ett eller annet uforståelig og man vet egentlig ikke hva man skal tro. Er dette danseband, trekkspillfestival eller bare rævva?

4. Instrumenter

Nok en gang beviser Tom Waits hvor allsidig musikken hans er. På platene hans finner vi ikke bare standardinstrumenter som bass, gitar og trommer. Men også pumpeorgel, saksofon, steel-guitar, Hammondorgel, munnspill, strykere, horninstrumenter m.m. DDE har forsåvidt heller ikke bare standardinstrumentene. De har også.............Bjarne Brøndbo. På trekkspill. "Åååååå så tøff jeg er da. Jeg heter Bjarne og kan dra i et trekkspill mens jeg hopper opp og ned i fylla. Jeg har så variert musikk. Vi er så flinke til å skille oss ut med trekkspillet vårt." Nei takke meg til.

Helt til slutt har jeg valgt å komme dere i forkjøpet med argumentet alle DDE-fans bruker: "Jamen det trenger jo ikke være så sinnsykt bra da. Poenget er jo at det skaper stemning. Det er festmusikk, ikke sant?" Det er i slike triste tilfeller jeg må stille: Hvor mye skal egentlig til for å skape stemning i en folkemengde som har 3,5 i gjennomsnittspromille? Jeg er sikker på at Titten Tei kunne gjort en bedre jobb dersom det hadde vært fysisk mulig for den dokka å drikke.

Bottom line i denne posten må vel ganske enkelt være:

KIDS!! Hvis dere er lure så styrer dere unna DDE i ung alder. Hør på Tom Waits og annen kvalitetsmusikk i stedet. Trenger dere tips, kontakt meg.

Som det står i Ordspråkene 5,1: "Min sønn, gi akt på min visdom, vend øret til den innsikt jeg har."