Er bloggen min død? Hvem drepte den isåfall? Dette er vanskelige spørsmål i en tid fylt med konflikter, krig og sultestreik. På mange måter blir meningen med livet en slags utvannet frase når man står til knærne med krav om oppdateringer, morsomheter og generelt pisspreik annenhver dag. Det er vanskelig for meg å komme med noe konkret svar på hvorfor bloggen min havnet i koma, for så å våkne opp og falle i koma på nytt. Ble kravene for høye? Ble presset om stadige vittigheter, dyp psykologisk innsikt og ubegrenset fantasi rett og slett for stort?
Mange teorier spinner rundt disse spørsmålene. På et tidspunkt gikk det faktisk så langt at teoriene etterhvert dreide seg mer om russisk mafiavirksomhet, romvesener fra Mars, roboter i underbukser og diverse narkotiske stoffer enn de gjorde om undertegnedes mangel på oppdatering.
Når jeg først nå velger å stå fram å oppdatere litt vil jeg vel først og fremst prøve å avkrefte noen av teoriene. Jeg kan ihvertfall si så mye som at de ovennevnte teorier er langt unna sannheten. Men jeg er som sagt ikke sikker på om jeg vet noe fasitsvar på dette vanskelige spørsmålet. Derfor får jeg lansere mine egne teorier. Ihvertfall den som ligger nærmest sannheten. Mitt tips ville vært en kombinasjon av ren og skjær latskap, samt mangel på internett i leiligheten.
Forresten. Bare glem alt jeg har skrevet. Ha en hyggelig høst.
torsdag, august 31, 2006
onsdag, august 02, 2006
Schwin på skauen
Hva er dealen med å ta en to måneders pause fra blogging, reise rundt på ferie, skrive få filmanmeldelser, jobbe, dra på UL, fylle år og generelt være slækk. Jo det skal jeg si deg: Mangel på internett. Sånn som verden funker idag (ihvertfall min verden), blir det full stopp der det ikke finnes internett. Og et slikt sted er leiligheten min for tiden. Det vil jo forhåpentligvis forandre seg utover høsten, men hvem vet hvor lang tid det kan ta? Heldigivs virker det som om en del tar en liten pause fra internett om sommeren. Ikke alle naturligvis, men det har kanskje ført til at det ikke virker som om det har gått så lenge siden sist. Men hvem bryr seg egentlig? Blogging er jo åndssvakt. Derfor skriver jeg åndssvakt. Minus og minus blir pluss veit du. Kanskje ikke helt vanntett argument i mitt tilfelle, men det får gå.
Av mange ting jeg har tenkt på denne sommeren er blant annet dette med å bli 23. Det virker skummelt mye mer enn 22, gjør det ikke? Jeg mener: 3-tallet er jo alltid stort. Fra 2 til 3 år er jo et kjempesteg innenfor utviklingen av generell motorikk. Fra 12 til 13 er jo steget mellom barne- og ungdomsskolen. Jeg tror det er litt sånn fra 22 til 23 år også. Jeg kan ihvertfall huske at jeg var ganske bekymringsløs for noen dager siden. Jeg var jo ung, kan skjønne. 22 år. Ingen alder. Men nå! Nå kjenner jeg meg tynget av ansvar. Jeg kjenner alderen kryper oppover 20-tallet. Før jeg vet ordet av det er jeg nok 30. Behovet for å etablere seg kommer krypende. Du verden, dette ble plutselig veldig skummelt. Og hvor ble det av ungdomstiden? Den forsvant som løs mageguffe ned i røret. Jeg vil ha den tilbake. Jeg vil ikke bli gammel. Ok, kanskje litt da. Sånn at jeg kan realisere alle mine sadistiske fantasier om å herske over alt småtroll som måtte lese det her. Neida. Joda. Neida. Litt da.
Av mange ting jeg har tenkt på denne sommeren er blant annet dette med å bli 23. Det virker skummelt mye mer enn 22, gjør det ikke? Jeg mener: 3-tallet er jo alltid stort. Fra 2 til 3 år er jo et kjempesteg innenfor utviklingen av generell motorikk. Fra 12 til 13 er jo steget mellom barne- og ungdomsskolen. Jeg tror det er litt sånn fra 22 til 23 år også. Jeg kan ihvertfall huske at jeg var ganske bekymringsløs for noen dager siden. Jeg var jo ung, kan skjønne. 22 år. Ingen alder. Men nå! Nå kjenner jeg meg tynget av ansvar. Jeg kjenner alderen kryper oppover 20-tallet. Før jeg vet ordet av det er jeg nok 30. Behovet for å etablere seg kommer krypende. Du verden, dette ble plutselig veldig skummelt. Og hvor ble det av ungdomstiden? Den forsvant som løs mageguffe ned i røret. Jeg vil ha den tilbake. Jeg vil ikke bli gammel. Ok, kanskje litt da. Sånn at jeg kan realisere alle mine sadistiske fantasier om å herske over alt småtroll som måtte lese det her. Neida. Joda. Neida. Litt da.
torsdag, juni 01, 2006
Selvamputering og andre greier
I Leiv Magnus' filosofiske hode foregår det mye om dagen. Blandt annet filosoferer jeg mye om ord som ved første øyekast betyr det samme, men som kanskje ikke gjør det allikevel ved andre og tredje øyekast. Men det ordet jeg konsentrerer meg om akkurat nå, kom jeg nettopp på. Nemlig: "øyekast".
Hvor i all verden kommer dette ordet fra? Hvem fant på at øyekast var et bra ord for å se på ting. Hvis man tenker nærmere over ordet øyekast, så består det av to deler: Substantivene øye og kast, begge intetkjønn. Ordet øye taler vel mye for seg selv. Men kast vil man vanligvis forbinde med aktiviteten (og verbet) å kaste. Den direkte betydningen av ordet vil altså være å kaste en eller annen form for et øye. Hvordan dette har blitt til betydningen raskt blikk er for meg helt uforståelig. Aktiviteten å kaste et øye virker jo helt grotesk. Hva slags øye er det man kaster? Er det sitt eget? Er det fra et dødt dyr? Er det av bibelsk opphav? I Matteus 5,29a står det: "Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg!" Dette er Jesu egne ord. Er opprinnelsen til dette ordet hentet fra folk som tok disse ordene bokstavelig? Er det teit av meg å stille flere spørsmål enn jeg gir svar? Jeg vet ikke. Men tanken er forskrekkelig.
Det gjelder for den saks skyld uttrykket å kaste et blikk. Hvordan kaster man et blikk? Et blikk er såvidt jeg vet en ganske abstrakt ting, som det ikke nytter å plukke opp dersom man ønsker å kaste det. Et øyekast er forsåvidt en fysisk mulighet. Men å kaste et blikk? Nei dette blir for meg helt uforståelig. Nei takke meg til språkbruk som faktisk forklarer hva man driver med.
En annen ting som irriterer meg litt er fotballkommentatorer som prøver å lage liv i boksen ved å fortelle hva spillerne sier til hverandre på banen. Hvordan vet de det? Er de virkelig så gode til å lese på lepper, eller har de superhørsel? Ikke vet jeg, men det virker som om Karl Petter Løken heller ville vært i dubbingstudio enn å prøve å lese tyske gloser av leppene til spillerne i Bundesliga. Eller kanskje ikke.
Hvor i all verden kommer dette ordet fra? Hvem fant på at øyekast var et bra ord for å se på ting. Hvis man tenker nærmere over ordet øyekast, så består det av to deler: Substantivene øye og kast, begge intetkjønn. Ordet øye taler vel mye for seg selv. Men kast vil man vanligvis forbinde med aktiviteten (og verbet) å kaste. Den direkte betydningen av ordet vil altså være å kaste en eller annen form for et øye. Hvordan dette har blitt til betydningen raskt blikk er for meg helt uforståelig. Aktiviteten å kaste et øye virker jo helt grotesk. Hva slags øye er det man kaster? Er det sitt eget? Er det fra et dødt dyr? Er det av bibelsk opphav? I Matteus 5,29a står det: "Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg!" Dette er Jesu egne ord. Er opprinnelsen til dette ordet hentet fra folk som tok disse ordene bokstavelig? Er det teit av meg å stille flere spørsmål enn jeg gir svar? Jeg vet ikke. Men tanken er forskrekkelig.
Det gjelder for den saks skyld uttrykket å kaste et blikk. Hvordan kaster man et blikk? Et blikk er såvidt jeg vet en ganske abstrakt ting, som det ikke nytter å plukke opp dersom man ønsker å kaste det. Et øyekast er forsåvidt en fysisk mulighet. Men å kaste et blikk? Nei dette blir for meg helt uforståelig. Nei takke meg til språkbruk som faktisk forklarer hva man driver med.
En annen ting som irriterer meg litt er fotballkommentatorer som prøver å lage liv i boksen ved å fortelle hva spillerne sier til hverandre på banen. Hvordan vet de det? Er de virkelig så gode til å lese på lepper, eller har de superhørsel? Ikke vet jeg, men det virker som om Karl Petter Løken heller ville vært i dubbingstudio enn å prøve å lese tyske gloser av leppene til spillerne i Bundesliga. Eller kanskje ikke.
tirsdag, mai 23, 2006
Skrot?
I det siste har jeg filosofert litt over ordet "skrot". Hvis du lurer på hvorfor må du nesten spørre meg, for jeg gidder ikke forklare det akkurat nå. Eller så bare kommer jeg ikke på noen forklaring. Velg selv.
Uansett, hva er det med dette ordet som er så fascinerende? En definisjon kan bli vanskelig, men jeg tror jeg har en eller annen form for forklaring. Skrot er som kjent noe ubrukelig. Søppel, vil noen si. Og, ja, der er vi kanskje ikke så langt unna. Skrot er en form for søppel. Men er alt søppel skrot? NEI, vil jeg si der. Jeg vil gå så langt som å påstå at skrot er en gjenstand som ikke virker. Altså en bruksgjenstand som har vært til nytte tidligere, men som ikke lenger gjør det den skal gjøre. Som f.eks. en vaskemaskin som har sluttet å sentrifugere. DET er skrot.
Men hvorfor er ikke alt søppel skrot? Heller her er det ikke lett å komme med noe svar. Det første jeg kan komme på er at det bare ikke funker i hodet mitt. Et papirlommetørkle (kall det gjerne Kleenex, uten at jeg skal reklamere for det) som er neddynket i snørr er helt klart søppel. Men er det skrot? NEI, vil jeg nok en gang si. Aner ikke hvorfor. Ordet "skrot" klinger bare ikke i hodet mitt når jeg ser et brukt papirlommetørkle. Kanskje det har noe med det mekaniske aspektet å gjøre. En totalvraket bil er helt klart skrot (selv om vrak er et like godt ord her, men det blir en annen diskusjon). En brukt kondom? Et råttent bananskall? Istykkerrevet gavepapir? Det klinger ikke skrot av det i mine ører ihvertfall. La oss høre hva bokmålsorboka sier:
søppel
søppel søpla el. -en el. -et (besl med *sope)
1
bøss, rusk; (husholdnings)avfall kjøre, tømme s-
2
skrap, skitt, filmen er bare s-
skrot
skrot -et (fra ty. 'snitt, avskåret stykke', av scroten 'skjære av, i stykker')
1
avfall, skrap, rask / adj: det var s- skitt, ille
2
en mynts bruttovekt, jf korn
Interessant. Det første som slår meg er ihvertfall at både skrot og søppel er synonymt med ordene "skrap" og "skitt". Men det kan jo bare støtte opp om min påstand om at skrot er en form for søppel. Det som er det mest interessante, derimot, er at skrot blir definert som avfall, mens søppel kalles en form for rusk eller bøss. Nå står det faktisk avfall etter søppel og da. Men hva ser vi i parentes? Husholdnings. Noe som forteller meg at koblingen mellom søppel og avfall er svært begrenset.
Så hva forteller det oss? Nemlig at skrot er søppel, men søppel er ikke nødvendigvis skrot. Søppel kan være skrap, men også ubetydelig rusk. Skrot, derimot (hey det rimte), er avfall av værste sort. Ting som irriterer oss fordi det ikke funker som det skal. Da mener jeg ikke abstrakte ting som nettsider og dataprogrammer. Men fullt ut konkrete ting som vaskemaskin og PC. Ta den, dere bedrevitere. For dere vet nemlig ikke bedre enn meg. INGEN vet bedre enn meg.
PS!! Det er stor fare for at det finnes mennesker som vet bedre enn meg. Derfor bør alle mine tekster leses med stor varsomhet.
Uansett, hva er det med dette ordet som er så fascinerende? En definisjon kan bli vanskelig, men jeg tror jeg har en eller annen form for forklaring. Skrot er som kjent noe ubrukelig. Søppel, vil noen si. Og, ja, der er vi kanskje ikke så langt unna. Skrot er en form for søppel. Men er alt søppel skrot? NEI, vil jeg si der. Jeg vil gå så langt som å påstå at skrot er en gjenstand som ikke virker. Altså en bruksgjenstand som har vært til nytte tidligere, men som ikke lenger gjør det den skal gjøre. Som f.eks. en vaskemaskin som har sluttet å sentrifugere. DET er skrot.
Men hvorfor er ikke alt søppel skrot? Heller her er det ikke lett å komme med noe svar. Det første jeg kan komme på er at det bare ikke funker i hodet mitt. Et papirlommetørkle (kall det gjerne Kleenex, uten at jeg skal reklamere for det) som er neddynket i snørr er helt klart søppel. Men er det skrot? NEI, vil jeg nok en gang si. Aner ikke hvorfor. Ordet "skrot" klinger bare ikke i hodet mitt når jeg ser et brukt papirlommetørkle. Kanskje det har noe med det mekaniske aspektet å gjøre. En totalvraket bil er helt klart skrot (selv om vrak er et like godt ord her, men det blir en annen diskusjon). En brukt kondom? Et råttent bananskall? Istykkerrevet gavepapir? Det klinger ikke skrot av det i mine ører ihvertfall. La oss høre hva bokmålsorboka sier:
søppel
søppel søpla el. -en el. -et (besl med *sope)
1
bøss, rusk; (husholdnings)avfall kjøre, tømme s-
2
skrap, skitt, filmen er bare s-
skrot
skrot -et (fra ty. 'snitt, avskåret stykke', av scroten 'skjære av, i stykker')
1
avfall, skrap, rask / adj: det var s- skitt, ille
2
en mynts bruttovekt, jf korn
Interessant. Det første som slår meg er ihvertfall at både skrot og søppel er synonymt med ordene "skrap" og "skitt". Men det kan jo bare støtte opp om min påstand om at skrot er en form for søppel. Det som er det mest interessante, derimot, er at skrot blir definert som avfall, mens søppel kalles en form for rusk eller bøss. Nå står det faktisk avfall etter søppel og da. Men hva ser vi i parentes? Husholdnings. Noe som forteller meg at koblingen mellom søppel og avfall er svært begrenset.
Så hva forteller det oss? Nemlig at skrot er søppel, men søppel er ikke nødvendigvis skrot. Søppel kan være skrap, men også ubetydelig rusk. Skrot, derimot (hey det rimte), er avfall av værste sort. Ting som irriterer oss fordi det ikke funker som det skal. Da mener jeg ikke abstrakte ting som nettsider og dataprogrammer. Men fullt ut konkrete ting som vaskemaskin og PC. Ta den, dere bedrevitere. For dere vet nemlig ikke bedre enn meg. INGEN vet bedre enn meg.
PS!! Det er stor fare for at det finnes mennesker som vet bedre enn meg. Derfor bør alle mine tekster leses med stor varsomhet.
fredag, mai 19, 2006
Gamle dager del II
I del 2 i denne serien av mine historiske kunnskaper skal vi enda lengre tilbake i tid enn sist. Kanskje til og med så langt som det første århundre, kanskje lengre. Hvem vet?
I gamle dager var det nemlig sykt trendy med forbud. Alt som var morro og livsforlengende fantes det ett eller annet forbud mot. Det være seg kamel-racing eller dans uten sandaler. Veldig mange sitter også med inntrykk av at homofili var forbudt i gamle dager. Det er feil. I gamle, gamle gammel-Hellas var det faktisk trendy å være homse (og da undergraver jeg totalt at de fleste faktisk bare hadde homofile sidesprang). Omtrent sånn som i Norge idag. Norge henger som vanlig litt etter på slike områder.
En annen ting folk tror alltid har vært forbudt er narkotika. Det er også feil. Se på de gamle, gamle vikingene i gammel-Norge. De spiste tre-retters fleinsoppmiddag for å ruse seg. Det funket sikkert det. Vikingene blir i tegneserier, som Asterix, fremstilit som gærne og lite smarte. Dersom de spiste fleinsopp er sikkert ikke Asterix så langt unna sannheten.
Men det som faktisk var forbudt, og her er vi inne på kjernen i denne artikkelen, var kvinner. Ikke det at de ikke hadde lov til å leve akkurat, for noen måtte jo føde barn og lage mat. Men kvinner som prøvde å være noe mer enn kvinner var faktisk helt forbudt. Også her har Norge vært klart på etterskudd, og er det fortsatt. I Norgeshistorien er det plenty med "sterke" kvinner". Spørsmålet da blir om det evt er et resultat av svake menn. Men nå skal vi ikke fokusere alt for mye på Norge. Vi tar isteden turen til gamle gammel-Hellas i det 1. århundre. Der reiste en kar ved navn Paulus rundt og fortalte om hvordan vi skal takle dette "kvinneproblemet". Men han nøyde seg ikke bare med å reise rundt. Han skrev også brev. Og ikke bare skrev han brev. Men han skrev så mange brev at han, alene, finansierte datidens postvesen. Og hvis jeg bare kan få sitere et par av hans mange brev:
1.kor 7 - "Kvinnen rår ikke over sin egen kropp, det gjør mannen"
1.kor 14 - "Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles."
Her ser vi den klareste tendensen til kvinneforbudet i gamle dager. Men dette skulle vise seg å sette betraktelige spor i kulturene som kom. I det kristne Europa fra middelalderen og til senmiddelalder fikk kvinner som drev med utenomhuslige aktiviteter et eget navn: Hekser. Disse ble brent. Idag er ikke dette lov.
Og kanskje er det like greit. Eller......?
I gamle dager var det nemlig sykt trendy med forbud. Alt som var morro og livsforlengende fantes det ett eller annet forbud mot. Det være seg kamel-racing eller dans uten sandaler. Veldig mange sitter også med inntrykk av at homofili var forbudt i gamle dager. Det er feil. I gamle, gamle gammel-Hellas var det faktisk trendy å være homse (og da undergraver jeg totalt at de fleste faktisk bare hadde homofile sidesprang). Omtrent sånn som i Norge idag. Norge henger som vanlig litt etter på slike områder.
En annen ting folk tror alltid har vært forbudt er narkotika. Det er også feil. Se på de gamle, gamle vikingene i gammel-Norge. De spiste tre-retters fleinsoppmiddag for å ruse seg. Det funket sikkert det. Vikingene blir i tegneserier, som Asterix, fremstilit som gærne og lite smarte. Dersom de spiste fleinsopp er sikkert ikke Asterix så langt unna sannheten.
Men det som faktisk var forbudt, og her er vi inne på kjernen i denne artikkelen, var kvinner. Ikke det at de ikke hadde lov til å leve akkurat, for noen måtte jo føde barn og lage mat. Men kvinner som prøvde å være noe mer enn kvinner var faktisk helt forbudt. Også her har Norge vært klart på etterskudd, og er det fortsatt. I Norgeshistorien er det plenty med "sterke" kvinner". Spørsmålet da blir om det evt er et resultat av svake menn. Men nå skal vi ikke fokusere alt for mye på Norge. Vi tar isteden turen til gamle gammel-Hellas i det 1. århundre. Der reiste en kar ved navn Paulus rundt og fortalte om hvordan vi skal takle dette "kvinneproblemet". Men han nøyde seg ikke bare med å reise rundt. Han skrev også brev. Og ikke bare skrev han brev. Men han skrev så mange brev at han, alene, finansierte datidens postvesen. Og hvis jeg bare kan få sitere et par av hans mange brev:
1.kor 7 - "Kvinnen rår ikke over sin egen kropp, det gjør mannen"
1.kor 14 - "Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles."
Her ser vi den klareste tendensen til kvinneforbudet i gamle dager. Men dette skulle vise seg å sette betraktelige spor i kulturene som kom. I det kristne Europa fra middelalderen og til senmiddelalder fikk kvinner som drev med utenomhuslige aktiviteter et eget navn: Hekser. Disse ble brent. Idag er ikke dette lov.
Og kanskje er det like greit. Eller......?
mandag, mai 15, 2006
Konspirasjonsteorier
Nå har jeg endelig fått Family Guy sesong 4 på dvd. Denne ultra-geniale tegneserien som sparker The Simpsons langt ut av tv-ruta. Ja, skaperen av denne serien, Seth McFarlane er virkelig en morsom type. Så morsom at jeg var villig til å betale over 200 kroner for å få tilsendt første sesong av hans andre og nyeste serie "American Dad". Og det uten at jeg hadde sett en eneste episode. Jeg bare regnet med at siden McFarlane hadde laget det, måtte det jo være morsomt. Kanskje ikke like bra som Family Guy, men fortsatt morsomt. (Sannheten, etter å ha sett 1 episode, er at det var ganske morsomt. Langt unna Family Guy-kvalitet, men morsomt).
Så hva har alt dette snakket om tegnefilmserier med konspirasjonsteorier og gjøre? Jo, nå skal jeg komme til saken. Helt siden jeg skaffet meg msn-messenger (tror det er ca. 6 år siden), har jeg hatt samme "nick" nesten helt fra starten. Og siden jeg ville ha noget originalt, bare laget jeg et som var ganske "langt ute". Valget falt på "Günther the lost Goldfish". Ingen spesiell grunn til at det ble sånn, men jeg synes Günther er et tøft navn og jeg tror jeg er ganske "lost". Tanken på meg som en forvirret, tysk gullfisk virket også tiltalende selvfølgelig.
Men nå begynte jeg jo å prate om noe helt annet, sa du? Hva har mitt nick med Seth McFarlane og American Dad og gjøre? Jo, nå skal du høre. American Dad handler om Stan Smith, CIA-agent. Han har en kone, to barn, et ulovlig romvesen i huset og, nå kommer det beste.........en gullfisk. Ikke bare en hvilken som helst gullfisk, men en tysk gullfisk. Fisken snakker til og med, og den bytter på å snakke tysk og engelsk med tysk aksent. Fisken er ganske kjønnsforvirret, ettersom den tiltrekkes seksuelt av Stan Smiths hustru. Den heter riktignok Klaus, og ikke Günther, men jeg tror de fleste vet hvor jeg skal med dette. Er det virkelig mulig at en akk så genial idé som en forvirret tysk gullfisk kan ha havnet i to forskjellige, men geniale, sinn helt tilfeldig? Eller er dette tilfeldig i det hele tatt? La oss se på de harde fakta (spekulasjoner i parentes):
* En eller annen gang på videregående, sannsynligvis rundt år 2000, oppdaget jeg msn messenger og tok tidlig ibruk mitt nåværende nick.
* Første episode av "American Dad" ble sendt 6. februar 2005 på Fox Network i USA.
* Internett blir overvåket
* American Dad handler om en mann som er ansatt i CIA. (Har Seth McFarlane en fot innenfor?)
* Klaus og Günther er ganske like
* Jeg kom på ideen først (tror jeg, er ikke helt sikker på når han begynte å planlegge denne serien)
* Jeg har en del folk jeg ikke vet hvem er på min msn-liste (er det mulig at en av disse kjenner McFarlane? Eller er det mannen selv?)
Som derer ser støttes min konspirasjonsteori om plagiat opp av temmelig bunnsolide fakta. Alt ligger til rette for en rettssak i beste Da Vinci-koden stil. Håper bare utfallet blir annerledes. Men det gjør det helt sikkert. Her må man være optimist og bare stå på sitt.
Klaus the Goldfish. Originally a figment of MY
imagination.
Seth McFarlane. Plagiator.
PS! Innså nettopp at jeg ikke på noe som helst tidspunkt har tatt patent på ideen (eller navnet) til en tysk, forvirret gullfisk. Da blir det ikke rettssak likevel. Synd.
Så hva har alt dette snakket om tegnefilmserier med konspirasjonsteorier og gjøre? Jo, nå skal jeg komme til saken. Helt siden jeg skaffet meg msn-messenger (tror det er ca. 6 år siden), har jeg hatt samme "nick" nesten helt fra starten. Og siden jeg ville ha noget originalt, bare laget jeg et som var ganske "langt ute". Valget falt på "Günther the lost Goldfish". Ingen spesiell grunn til at det ble sånn, men jeg synes Günther er et tøft navn og jeg tror jeg er ganske "lost". Tanken på meg som en forvirret, tysk gullfisk virket også tiltalende selvfølgelig.
Men nå begynte jeg jo å prate om noe helt annet, sa du? Hva har mitt nick med Seth McFarlane og American Dad og gjøre? Jo, nå skal du høre. American Dad handler om Stan Smith, CIA-agent. Han har en kone, to barn, et ulovlig romvesen i huset og, nå kommer det beste.........en gullfisk. Ikke bare en hvilken som helst gullfisk, men en tysk gullfisk. Fisken snakker til og med, og den bytter på å snakke tysk og engelsk med tysk aksent. Fisken er ganske kjønnsforvirret, ettersom den tiltrekkes seksuelt av Stan Smiths hustru. Den heter riktignok Klaus, og ikke Günther, men jeg tror de fleste vet hvor jeg skal med dette. Er det virkelig mulig at en akk så genial idé som en forvirret tysk gullfisk kan ha havnet i to forskjellige, men geniale, sinn helt tilfeldig? Eller er dette tilfeldig i det hele tatt? La oss se på de harde fakta (spekulasjoner i parentes):
* En eller annen gang på videregående, sannsynligvis rundt år 2000, oppdaget jeg msn messenger og tok tidlig ibruk mitt nåværende nick.
* Første episode av "American Dad" ble sendt 6. februar 2005 på Fox Network i USA.
* Internett blir overvåket
* American Dad handler om en mann som er ansatt i CIA. (Har Seth McFarlane en fot innenfor?)
* Klaus og Günther er ganske like
* Jeg kom på ideen først (tror jeg, er ikke helt sikker på når han begynte å planlegge denne serien)
* Jeg har en del folk jeg ikke vet hvem er på min msn-liste (er det mulig at en av disse kjenner McFarlane? Eller er det mannen selv?)
Som derer ser støttes min konspirasjonsteori om plagiat opp av temmelig bunnsolide fakta. Alt ligger til rette for en rettssak i beste Da Vinci-koden stil. Håper bare utfallet blir annerledes. Men det gjør det helt sikkert. Her må man være optimist og bare stå på sitt.
Klaus the Goldfish. Originally a figment of MY
imagination.
Seth McFarlane. Plagiator.
PS! Innså nettopp at jeg ikke på noe som helst tidspunkt har tatt patent på ideen (eller navnet) til en tysk, forvirret gullfisk. Da blir det ikke rettssak likevel. Synd.
onsdag, mai 10, 2006
Det handler om RESSPEKT ass.
På mange måter er denne siden stort sett preget av pisspreik (ja, faktisk). Men det er også en tid for å være seriøs. Eller, egentlig ikke, men jeg skal være litt seriøs nå. Og for meg går seriøsitet i RESPEKT! Ikke respekt til meg, men til mine forhenværende romkamerater: Birger og Arnfinn.
Denne karen heter altså Birger, og er litt av en rakker. Han er kanskje den personen jeg kjenner som ler mest. Han er sympatisk, hyggelig, EKSTREMT musikalsk og har alltid en skikkelig tørr vits på lager. Det hender den er litt morsom. I tillegg til alt dette har han den sterkeste samvittigheten jeg vet om. En gang beklaget han seg til meg for å ha behandlet meg dårlig. Jeg skjønte ikke engang hva han pratet om. Han hadde visst snakket til meg i en sint tone eller noe. Uansett var det noe som ikke hadde plaget meg. En annen ting med Birger er at han tror han er trønder. Det kan ha noe med at han har bodd hele sitt liv i Trøndelag, og sådan kommer derfra. Men når man hører han prate skulle man ikke alltid tro det. For han sliter med syndromet "deaquarius dialectus", eller utvannet dialekt om du vil. Dette svekker ikk personligheten hans, men er en ting det er gøy å le av. Birger er ihvertfall en av de menneskene du VIL bo med. Jeg kan så definitivt gå god for han.
Dette søplehuet heter Arnfinn. Han er min fetter. Derfor er jeg inhabil samme hva jeg måtte finne på å skrive om han. Jeg kan skrive at han er en skikkelig dritt, og folk vil si: "Det sier alle om slektningene sine". Eller jeg kan si at han er en go'gutt, og folk vil si: "Det sier alle om slektningene sine". Men siden han er så søt som han er, nytter det ikke være annet enn ærlig her (selv om jeg er inhabil). Arnfinn er et koselig svin som jeg unner alle å få en smakebit av. Og det er jeg sikker på at han gjør selv og. Denne selvopptatte grisen er nemlig ydmykheten selv. Og det går han ikke av veien for å fortelle andre. Arnfinn er i besittelse av en sangstemme som smelter selv det hardeste hjertet. I tillegg er han omtenksom, ærlig, hyggelig, god til å kokke og fantastisk å prate med. Noe av det jeg husker best med fjoråret var kaffe og kakaokoppene på terassen i nattemørket. Heldigvis skal jeg bo med denne dritten fra sommeren. Da blir det forhåpentligvis flere senkvelder med noe varmt i koppen og en god prat.
Det siste jeg vil si om disse to er at hadde det ikke vært for disse to, kunne fjoråret mitt på Ålgård vært betraktelig verre. Får du sjansen til å bo med noen av disse to, si JA!!!
RESPEKT til Arnfinn og Birger.
Denne karen heter altså Birger, og er litt av en rakker. Han er kanskje den personen jeg kjenner som ler mest. Han er sympatisk, hyggelig, EKSTREMT musikalsk og har alltid en skikkelig tørr vits på lager. Det hender den er litt morsom. I tillegg til alt dette har han den sterkeste samvittigheten jeg vet om. En gang beklaget han seg til meg for å ha behandlet meg dårlig. Jeg skjønte ikke engang hva han pratet om. Han hadde visst snakket til meg i en sint tone eller noe. Uansett var det noe som ikke hadde plaget meg. En annen ting med Birger er at han tror han er trønder. Det kan ha noe med at han har bodd hele sitt liv i Trøndelag, og sådan kommer derfra. Men når man hører han prate skulle man ikke alltid tro det. For han sliter med syndromet "deaquarius dialectus", eller utvannet dialekt om du vil. Dette svekker ikk personligheten hans, men er en ting det er gøy å le av. Birger er ihvertfall en av de menneskene du VIL bo med. Jeg kan så definitivt gå god for han.
Dette søplehuet heter Arnfinn. Han er min fetter. Derfor er jeg inhabil samme hva jeg måtte finne på å skrive om han. Jeg kan skrive at han er en skikkelig dritt, og folk vil si: "Det sier alle om slektningene sine". Eller jeg kan si at han er en go'gutt, og folk vil si: "Det sier alle om slektningene sine". Men siden han er så søt som han er, nytter det ikke være annet enn ærlig her (selv om jeg er inhabil). Arnfinn er et koselig svin som jeg unner alle å få en smakebit av. Og det er jeg sikker på at han gjør selv og. Denne selvopptatte grisen er nemlig ydmykheten selv. Og det går han ikke av veien for å fortelle andre. Arnfinn er i besittelse av en sangstemme som smelter selv det hardeste hjertet. I tillegg er han omtenksom, ærlig, hyggelig, god til å kokke og fantastisk å prate med. Noe av det jeg husker best med fjoråret var kaffe og kakaokoppene på terassen i nattemørket. Heldigvis skal jeg bo med denne dritten fra sommeren. Da blir det forhåpentligvis flere senkvelder med noe varmt i koppen og en god prat.
Det siste jeg vil si om disse to er at hadde det ikke vært for disse to, kunne fjoråret mitt på Ålgård vært betraktelig verre. Får du sjansen til å bo med noen av disse to, si JA!!!
RESPEKT til Arnfinn og Birger.
mandag, mai 08, 2006
FAQ - Frequently Asked Questions
Dere som, med rette, tviler på min journalistiske integritet bør ikke lese dette. Dere som svelger alt jeg sier rått, bør vite at dette er spørsmål jeg har fått i virkeligheten.
Q: Hva får man hvis man blander et pinnsvin og en papegøye?
A: Aner ikke, men ideen er god.
Q: Hvis du setter en flaske på hodet, hva skjer?
A: Hvis den er tom bør ikke dette være noe problem. Heller ikke hvis korken er på. Dersom det er noe inni flasken derimot, bør du kanskje tenkte deg om to ganger før du snur den på hodet. Det kommer selvfølgelig litt an på hva som er inni. Vann er sjeldent et problem, men ikke alle er like glad for mørk sirup på teppet.
Q: Hvor mye er det lov til å snyte på skatten for kristne?
A: Skjerp deg.
Q: Hvis Gud finnes, hvorfor finnes da ikke Julenissen?
A: Bevis at Julenissen ikke finnes da vel.
Q: Hva slags smør er best på grøten, Soft eller Melange?
A: Jeg burde komme bort å smekke til deg med en gang. Smør er et meieriprodukt bestående av kjernet fløte. Dette produktet får du i butikken på pakkene merket "Smør". Soft og Melange er eksempler på produktet margarin. Dette består i hovedsak av vegetabilske oljer, salt og vann. Ofte er det tilsatt melkeprotein (men det blir ikke smør av den grunn din dott). Alle som forvekseler disse produktene bør settes på forbedringsanstalt. Det bør også nevnes at dette gjelder for de som bruker margarin (enten det er Soft Light eller vanlig Soft) på grøten. Kun ekte meierismør skal brukes på grøt.
Q: Hvor tøff er Chuck Norris?
A: Det får vi nok ikke vite i vår levetid, ettersom en så stor skala ennå ikke finnes.
Q: Hvor lurt er det å dra på hyttetur med kanarifugl i bur?
A: Anbefales ikke.
Q: Hva sa den tapre siste mohikaner?
A: Les "Den Siste Mohikaner" av James Fenimoore Cooper. Evt. kan du stikke til en bokhandel og tjuvtitte på siste side. Dersom sitatet er det eneste du er ute etter da.
Q: Hvor trøtt er du nå?
A: Natta
Q: Hva får man hvis man blander et pinnsvin og en papegøye?
A: Aner ikke, men ideen er god.
Q: Hvis du setter en flaske på hodet, hva skjer?
A: Hvis den er tom bør ikke dette være noe problem. Heller ikke hvis korken er på. Dersom det er noe inni flasken derimot, bør du kanskje tenkte deg om to ganger før du snur den på hodet. Det kommer selvfølgelig litt an på hva som er inni. Vann er sjeldent et problem, men ikke alle er like glad for mørk sirup på teppet.
Q: Hvor mye er det lov til å snyte på skatten for kristne?
A: Skjerp deg.
Q: Hvis Gud finnes, hvorfor finnes da ikke Julenissen?
A: Bevis at Julenissen ikke finnes da vel.
Q: Hva slags smør er best på grøten, Soft eller Melange?
A: Jeg burde komme bort å smekke til deg med en gang. Smør er et meieriprodukt bestående av kjernet fløte. Dette produktet får du i butikken på pakkene merket "Smør". Soft og Melange er eksempler på produktet margarin. Dette består i hovedsak av vegetabilske oljer, salt og vann. Ofte er det tilsatt melkeprotein (men det blir ikke smør av den grunn din dott). Alle som forvekseler disse produktene bør settes på forbedringsanstalt. Det bør også nevnes at dette gjelder for de som bruker margarin (enten det er Soft Light eller vanlig Soft) på grøten. Kun ekte meierismør skal brukes på grøt.
Q: Hvor tøff er Chuck Norris?
A: Det får vi nok ikke vite i vår levetid, ettersom en så stor skala ennå ikke finnes.
Q: Hvor lurt er det å dra på hyttetur med kanarifugl i bur?
A: Anbefales ikke.
Q: Hva sa den tapre siste mohikaner?
A: Les "Den Siste Mohikaner" av James Fenimoore Cooper. Evt. kan du stikke til en bokhandel og tjuvtitte på siste side. Dersom sitatet er det eneste du er ute etter da.
Q: Hvor trøtt er du nå?
A: Natta
onsdag, mai 03, 2006
Tanker om ting, og litt om tang
Etter en biltur til Göteborg, inkludert besøk på Liseberg har jeg funnet ut noen ganske interessante fakta:
- Å kjøre tømmerrenna med to andre tyngre gutter (dvs tyngre enn meg), samt at jeg sitter foran, resulterer i 1 stk gjennomvåt meg.
- Å skrike høyt og skjærende i spøkelseshuset skremmer 12 år gamle jenter som går foran.
- Å leke Arnold Schwarznegger som er redd for berg- og dalbane er gøy for reisekamerater.
- Farris Pluss er godt.
- Verden er liten. Særlig når man plutselig ser noen man kjenner fra jobb, den ene dagen i livet man besøker Liseberg.
- Sommerferien er ikke så langt unna.
- Nick Cave har noen brutale tekster, men tøff musikk.
Og rent bortsett fra alt dette, ser jeg fram til å dra på flere "road-trips" med mine reisekamerater. Det er rett og slett fornøyelig. Når det er sagt, er jeg også redd for at sommerferien i år kommer til å ha en liten bi-smak. Alt etter hvordan det går på eksamen selvfølgelig. Man kan håper på det beste, men mine erfaringer sier at det som oftest ikke lønner seg i eksamenssammenhengen.
Alt dette er selvfølgelig uinteressant for den oppdaterte leser, men jeg skriver for å more meg selv, ikke andre. At andre finner dette interessant er en eventuell bonus jeg får ta til etterretning senere. Nå et lite dikt:
Du lå der så ensom og trist
Nesten som om du ventet å bli spist
Nå var det ikke jeg som tok livet av deg
Men du gjorde det ikke lett for meg
Ja vi elsker dette landet som det stiger frem
skrek din morder da han liksom skulle gi en klem
Du var min favorittfrukt
helt til du falt fra altanen
Du drev med ikke med utukt
Ja, vi kalte deg bananen
- Å kjøre tømmerrenna med to andre tyngre gutter (dvs tyngre enn meg), samt at jeg sitter foran, resulterer i 1 stk gjennomvåt meg.
- Å skrike høyt og skjærende i spøkelseshuset skremmer 12 år gamle jenter som går foran.
- Å leke Arnold Schwarznegger som er redd for berg- og dalbane er gøy for reisekamerater.
- Farris Pluss er godt.
- Verden er liten. Særlig når man plutselig ser noen man kjenner fra jobb, den ene dagen i livet man besøker Liseberg.
- Sommerferien er ikke så langt unna.
- Nick Cave har noen brutale tekster, men tøff musikk.
Og rent bortsett fra alt dette, ser jeg fram til å dra på flere "road-trips" med mine reisekamerater. Det er rett og slett fornøyelig. Når det er sagt, er jeg også redd for at sommerferien i år kommer til å ha en liten bi-smak. Alt etter hvordan det går på eksamen selvfølgelig. Man kan håper på det beste, men mine erfaringer sier at det som oftest ikke lønner seg i eksamenssammenhengen.
Alt dette er selvfølgelig uinteressant for den oppdaterte leser, men jeg skriver for å more meg selv, ikke andre. At andre finner dette interessant er en eventuell bonus jeg får ta til etterretning senere. Nå et lite dikt:
Du lå der så ensom og trist
Nesten som om du ventet å bli spist
Nå var det ikke jeg som tok livet av deg
Men du gjorde det ikke lett for meg
Ja vi elsker dette landet som det stiger frem
skrek din morder da han liksom skulle gi en klem
Du var min favorittfrukt
helt til du falt fra altanen
Du drev med ikke med utukt
Ja, vi kalte deg bananen
fredag, april 28, 2006
Just for the sake of art
Just for the sake of art, I have decided to write this blogpost in english. It will only be this post. No other post to come will ever be in english. Therefore I will also only accept comments in english. And since I already have laid this burden on myself, I will delete comments in any other language. Eccept German. This is just a warning to my faithful readers so you won't think that I've gone completely mental (although I might have actually).
One should think I would have something better to do, than to sit up at 1 a.m. posting new crap to my blog. And I do. "But why do something today, that you might postpone till tomorrow?" The words belongs to the genius cat, Garfield (the one represented in the cartoons, NOT the movie). He has become the icon on laziness itself. Although if anyone should ever take over that throne, it would be me. And now I'm just realizing that whatever I write here will never be useful to anyone, anywhere. So why keep writing? Because it amuses me.
I am, of course, realizing that this is only amusing to myself. I cannot understand why anyone but me should find it entertaining. But that's just a part of the charm, isn't it? And who would have thought that anyone would ever post a comment on this redicoulus blog? Not me.
And so we move forward to todays "Million Dollar Quiz"
1. Name 5 people who have played Batman on film.
2. What is Wolverines real name?
3. Who played in all three of these movies: Duck you Sucker, The Magnificent Seven and Pat Garret & Billy the Kid
4. Send an SMS to me and tell me that you love me (not really a question, but it'll make my day :D)
5. Kiss your mother (on the cheek obviously)
The person who can overcome all of these impossible tasks, will recieve the Holy Grail (or parts of it). If it turns out that the Holy Grail is out of order you will only get a smile from me. But I don't suppose that matters to you, you little gnome.
Well I guess that about covers what I had on my mind tonight.
Good night and good luck
One should think I would have something better to do, than to sit up at 1 a.m. posting new crap to my blog. And I do. "But why do something today, that you might postpone till tomorrow?" The words belongs to the genius cat, Garfield (the one represented in the cartoons, NOT the movie). He has become the icon on laziness itself. Although if anyone should ever take over that throne, it would be me. And now I'm just realizing that whatever I write here will never be useful to anyone, anywhere. So why keep writing? Because it amuses me.
I am, of course, realizing that this is only amusing to myself. I cannot understand why anyone but me should find it entertaining. But that's just a part of the charm, isn't it? And who would have thought that anyone would ever post a comment on this redicoulus blog? Not me.
And so we move forward to todays "Million Dollar Quiz"
1. Name 5 people who have played Batman on film.
2. What is Wolverines real name?
3. Who played in all three of these movies: Duck you Sucker, The Magnificent Seven and Pat Garret & Billy the Kid
4. Send an SMS to me and tell me that you love me (not really a question, but it'll make my day :D)
5. Kiss your mother (on the cheek obviously)
The person who can overcome all of these impossible tasks, will recieve the Holy Grail (or parts of it). If it turns out that the Holy Grail is out of order you will only get a smile from me. But I don't suppose that matters to you, you little gnome.
Well I guess that about covers what I had on my mind tonight.
Good night and good luck
onsdag, april 26, 2006
Folk er dumme
Ja, det er sant. Folk er faktisk dumme. Sånn generelt sett altså. Snakker ikke om meg og deg (ok kanskje meg da) og dine og mine venner. Men bare folk. Hvorfor sier jeg da dette? Fordi det irriterer meg av og til. Det er ingen "big deal", men det bare irriterer meg.
Jeg jobber nemlig på en bensinstasjon. Og akkurat nå driver vi å bygger om. Og pga omstrukturering i det elektriske anlegget måtte vi stenge stasjonen noen timer igår kveld. Og nå skulle man tro at det holdt med to store skilt, der det stod at vi var midlertidig stengt, i tillegg til at inn- og utkjørsel var blokkert av to varebiler. På toppen av det hele var det jo kølsvart inne på stasjonen. Man skulle TRO at det var nok. Men det var det ikke. Selvfølgelig kommer det en og annen løk inn og spør: "Ja, er det stengt her eller?"
Hva forventer de egentlig i svar? "Nei du, det skiltet der skal du ikke bry deg om, det gjelder bare unger." eller "Joda, alt er nede, men siden det er deg så kan vi vel få til noe." HALLO! Get over it. Les på skiltet. Er det så innmari vanskelig?
Dette faller igrunn inn under poenget til en vits jeg hørte for lenge siden. Det vil si, det er vel nesten mer et ordtak enn en vits......på en måte: "Dersom en vitenskapsmann sier at det finnes 10049938388299948883 stjerner på himmelen, tror vi han gjerne. Men dersom det står "NYMALT" på en benk, er vi bare nødt til å sjekke det"
God kveld.
Jeg jobber nemlig på en bensinstasjon. Og akkurat nå driver vi å bygger om. Og pga omstrukturering i det elektriske anlegget måtte vi stenge stasjonen noen timer igår kveld. Og nå skulle man tro at det holdt med to store skilt, der det stod at vi var midlertidig stengt, i tillegg til at inn- og utkjørsel var blokkert av to varebiler. På toppen av det hele var det jo kølsvart inne på stasjonen. Man skulle TRO at det var nok. Men det var det ikke. Selvfølgelig kommer det en og annen løk inn og spør: "Ja, er det stengt her eller?"
Hva forventer de egentlig i svar? "Nei du, det skiltet der skal du ikke bry deg om, det gjelder bare unger." eller "Joda, alt er nede, men siden det er deg så kan vi vel få til noe." HALLO! Get over it. Les på skiltet. Er det så innmari vanskelig?
Dette faller igrunn inn under poenget til en vits jeg hørte for lenge siden. Det vil si, det er vel nesten mer et ordtak enn en vits......på en måte: "Dersom en vitenskapsmann sier at det finnes 10049938388299948883 stjerner på himmelen, tror vi han gjerne. Men dersom det står "NYMALT" på en benk, er vi bare nødt til å sjekke det"
God kveld.
mandag, april 24, 2006
Hvor er sola?
Nå er det snart mai. Hvorfor går jeg fortsatt med jakke?
Hvor er bladene på trærne? Det er fortsatt rester av skitten, eksosbefengt snø på bakken som eksponerer flere og flere gamle hunderuker. Ekkelt. Jeg vil ha vår.
Jeg er en bitter mann. Jeg liker vinteren, men akkurat i slutten av april er jeg faktisk mer gira på sol og varme enn på gammel hundedritt. Dessuten har bestekameraten min dame. Det har ikke jeg. Livet er noe dritt. Heldigvis har jeg filmene mine. Når jeg føler meg bitter og ensom slenger jeg bare i en deilig western-film i dvd-spilleren og straks føler jeg meg bedre. JA, jeg har vel et kjedelig liv da. Og er kanskje litt for opptatt av filmmediet av og til (eller hele tiden). Men hva har du å være stolt av, ditt syke svin. Du leser faktisk den dritten jeg skriver. Det kan ikke bety at livet ditt er så mye mer interessant. Eller kanskje det gjør det. Ikke vet jeg. Men jeg vet at dersom du har dame, bør du ikke snakke til meg når jeg går og sutrer her i byen med filmene mine.
Ah. Disse vårhormonene. De kunne tatt livet av mindre deprimerte folk enn meg. Eller kunne de det? Jeg vet egentlig ikke. Vet du, til å være en 22 år gammel student skriver jeg mye om ting jeg ikke har peiling på. Litt sånn som redaksjonene i Absolutt Underholding. Haha. Neida. De er sikkert flinke mennesker. Ikke sånn som meg, som kommer med bastante meninger om ting jeg såvidt har skumlest på. Eller er de det? Jeg vet ikke jeg.
Jeg er forresten glad i dere alle.
Hvor er bladene på trærne? Det er fortsatt rester av skitten, eksosbefengt snø på bakken som eksponerer flere og flere gamle hunderuker. Ekkelt. Jeg vil ha vår.
Jeg er en bitter mann. Jeg liker vinteren, men akkurat i slutten av april er jeg faktisk mer gira på sol og varme enn på gammel hundedritt. Dessuten har bestekameraten min dame. Det har ikke jeg. Livet er noe dritt. Heldigvis har jeg filmene mine. Når jeg føler meg bitter og ensom slenger jeg bare i en deilig western-film i dvd-spilleren og straks føler jeg meg bedre. JA, jeg har vel et kjedelig liv da. Og er kanskje litt for opptatt av filmmediet av og til (eller hele tiden). Men hva har du å være stolt av, ditt syke svin. Du leser faktisk den dritten jeg skriver. Det kan ikke bety at livet ditt er så mye mer interessant. Eller kanskje det gjør det. Ikke vet jeg. Men jeg vet at dersom du har dame, bør du ikke snakke til meg når jeg går og sutrer her i byen med filmene mine.
Ah. Disse vårhormonene. De kunne tatt livet av mindre deprimerte folk enn meg. Eller kunne de det? Jeg vet egentlig ikke. Vet du, til å være en 22 år gammel student skriver jeg mye om ting jeg ikke har peiling på. Litt sånn som redaksjonene i Absolutt Underholding. Haha. Neida. De er sikkert flinke mennesker. Ikke sånn som meg, som kommer med bastante meninger om ting jeg såvidt har skumlest på. Eller er de det? Jeg vet ikke jeg.
Jeg er forresten glad i dere alle.
fredag, april 21, 2006
Hurra
Endelig fikk jeg besøk av mine venner i Oslo by. Hadde kaffe, vaffel og is-party her. Det var digg. I tillegg hørte vi på deilig musikk og fikk en god prat. Nydelig ass.
Hei, dette var jo ikke morsomt. Hva skjer? Jaja. Det får så være om jeg får en litt mindre useriøs post her.
For tiden skriver jeg noen filmanmeldelser for filmforumet.no, som det er link til på denne bloggen. Jeg blir veldig glad hvis noen leser og gir tilbakemelding. Fabelaktig hvis noen gidder. Men, jaja, det var vel det jeg klarte å presse ut av mitt syke sinn idag. Da snakkes vi da. Eller ikke. Whatever.
Hei, dette var jo ikke morsomt. Hva skjer? Jaja. Det får så være om jeg får en litt mindre useriøs post her.
For tiden skriver jeg noen filmanmeldelser for filmforumet.no, som det er link til på denne bloggen. Jeg blir veldig glad hvis noen leser og gir tilbakemelding. Fabelaktig hvis noen gidder. Men, jaja, det var vel det jeg klarte å presse ut av mitt syke sinn idag. Da snakkes vi da. Eller ikke. Whatever.
tirsdag, april 18, 2006
Gamle dager
For å leve litt opp til tittelen på bloggen skal jeg nå fortelle litt fra gamle dager:
I gamle dager kunne de ikke fly. Da måtte man enten gå eller ri. Hvis man var ekstra rik, kunne man ta tog. Det kunne bli problematisk av og til. Spesielt når man skulle besøke slektninger i Amerika. Da måtte man snike seg inn på en båt, dersom man ikke hadde penger til billett. Noen ganger sank båten. Og siden de ikke hadde telefoner heller kunne man ikke ringe slektningene hjemme å si ifra. Spesielt var det kjedelig hvis man hadde glemt å skru av kaffetrakteren som de ikke hadde fordi det enda ikke fantes elektrisitet.
Jajaja. Det var gamle dager det.
I gamle dager kunne de ikke fly. Da måtte man enten gå eller ri. Hvis man var ekstra rik, kunne man ta tog. Det kunne bli problematisk av og til. Spesielt når man skulle besøke slektninger i Amerika. Da måtte man snike seg inn på en båt, dersom man ikke hadde penger til billett. Noen ganger sank båten. Og siden de ikke hadde telefoner heller kunne man ikke ringe slektningene hjemme å si ifra. Spesielt var det kjedelig hvis man hadde glemt å skru av kaffetrakteren som de ikke hadde fordi det enda ikke fantes elektrisitet.
Jajaja. Det var gamle dager det.
Tanker om blogg (og litt om damer)
Så sitter jeg her da. Midt på natten. Har ikke vett til å legge meg. Så da kan jeg likeså godt bare skrive litt i bloggen min. Jepp, det stemmer. Den nye bloggen min. Hva var det som så fikk meg i gang igjen? Vel, det finnes ikke noe enkelt svar på det. Min gode venn Thomas var vel den første som prøvde å omvende meg etter at den gamle bloggen min ble slettet. Men vippepunktet skjedde altså natt til tirsdag 18. April. Her kommer historien:
Jeg sitter altså og prater med en felles filmentusiast, som bærer navnet Bård. Han forteller meg entusiastisk om sin nye blogg. Plutselig tar samtalen en vending da han spør om jeg har fått dame. Svaret var selvfølgelig nei (ja livet mitt er som alltid kjedelig). Men grunnen til at han spurte var nok på grunn av bildet mitt. Et bilde av en attraktiv jente. Jeg forklarte ham så sindig og godt som mulig at det var bilde av en skuespillerinne (Sophia Bush) fra tv-serien ”One Tree Hill”. Jeg sa at det var mange pene mennesker med i den serien. Og at jeg, av den grunn, ikke så noen grunn til å ikke kaste bort 45 minutter av livet mitt mellom klokken 15 og 16 på hverdager på TVNorge. Bård mente at da var det bedre å bruke tiden på blogg. Han har vel rett tenkte jeg. Det er jo tross alt ikke en eksepsjonelt bra serie. Så jeg opprettet denne bloggen da. Håper noen får nytte av den. Eller ikke. Samme for meg egentlig.
Jeg kommer nok til å fortsette å se på One Tree Hill. Og her er grunnen:
Jeg sitter altså og prater med en felles filmentusiast, som bærer navnet Bård. Han forteller meg entusiastisk om sin nye blogg. Plutselig tar samtalen en vending da han spør om jeg har fått dame. Svaret var selvfølgelig nei (ja livet mitt er som alltid kjedelig). Men grunnen til at han spurte var nok på grunn av bildet mitt. Et bilde av en attraktiv jente. Jeg forklarte ham så sindig og godt som mulig at det var bilde av en skuespillerinne (Sophia Bush) fra tv-serien ”One Tree Hill”. Jeg sa at det var mange pene mennesker med i den serien. Og at jeg, av den grunn, ikke så noen grunn til å ikke kaste bort 45 minutter av livet mitt mellom klokken 15 og 16 på hverdager på TVNorge. Bård mente at da var det bedre å bruke tiden på blogg. Han har vel rett tenkte jeg. Det er jo tross alt ikke en eksepsjonelt bra serie. Så jeg opprettet denne bloggen da. Håper noen får nytte av den. Eller ikke. Samme for meg egentlig.
Jeg kommer nok til å fortsette å se på One Tree Hill. Og her er grunnen:
Den første
AHHHHH!!!
Så har jeg klart det igjen. Jeg lovte meg selv å ikke lage en ny blogg før jeg hadde noe fornuftig å skrive om. Jeg har fortsatt ikke noe fornuftig å skrive om. Så hvorfor har jeg da på nytt klart å dra meg selv ned i gjørma? Si det. Kjedsomhet? Frustrasjon? Ensomhet? Hykleri? Nyskjerrighet? Schizofreni? Paranoia? Sikkert en av disse.
Uansett. Her kan du følge min utvikling så lenge jeg gidder å holde på denne gangen. Dersom du føler at jeg ikke har noe å bidra til bloggverdenen, så si ifra. Så skal jeg personlig sørge for at du slipper å se den igjen.
Så har jeg klart det igjen. Jeg lovte meg selv å ikke lage en ny blogg før jeg hadde noe fornuftig å skrive om. Jeg har fortsatt ikke noe fornuftig å skrive om. Så hvorfor har jeg da på nytt klart å dra meg selv ned i gjørma? Si det. Kjedsomhet? Frustrasjon? Ensomhet? Hykleri? Nyskjerrighet? Schizofreni? Paranoia? Sikkert en av disse.
Uansett. Her kan du følge min utvikling så lenge jeg gidder å holde på denne gangen. Dersom du føler at jeg ikke har noe å bidra til bloggverdenen, så si ifra. Så skal jeg personlig sørge for at du slipper å se den igjen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
