The return of Mr(miss?) sensitive blogger

Jeg følger opp min følsomme(kvinnelige?) blogg med tidenes mest oppbrukte unnskyldnig. I dette tilfellet en unnskyldning for å ikke blogge, men kan brukes til så mangt for oss følsomme(feminine?):

Jeg har vondt i hodet. Snakkes imorra. Natta.

Den følsomme bloggeren

Man kan si så mangt om menn som jobber i barnhage. Noen vil kanskje si at dette er menn som har gått seg vill på livets vei i jakten på suksess og penger, og har endt opp med en jobb som hvem som helst kan utføre og derfor er dårligere betalt. Andre vil kanskje nøle med å kalle de menn i det hele tatt, og heller sammenligne ansettelsen med å miste manndommen.

Sannheten er ett sted midt i mellom. Jeg vil ikke gå så langt som å si at jeg har mistet manndommen. At jeg har tatt en liten avstikker fra jakten på suksess er det nok ingen tvil om, men jeg vil heller ikke gå så langt som å si at jeg har gått meg vill. Jeg har i alle fall blitt mer voksen og i aller høyste grad kommet mer i kontakt med mitt indre følelsesliv etter at jeg startet i barnehagen. Og denne merkbare forandringen har altså skjedd i løpet av bare tre uker. Derfor vil jeg anbefale alle dere insensitive menn til å tilbringe mer tid med barn. Det vil smelte deres hjerter og utvide deres horisont. Jeg er definitivt glad for å kunne møte verden med nye øyne. Dessuten var kveldens episode av Grey's Anatomy helt fantastisk. For tre uker siden kunne jeg aldri funnet på å se på en gang. Jeg gir dere alle en klem og ønsker dere lykke til på livets vandring.




PS! Til deg som virkelig kjøpte dette sølet: I pity you!!!!

Ah, der var DEN!!!

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har tenkt denne tanken i løpet av igår og idag. For rotete mennesker som meg selv, kommer det nemlig en god del åpenbaringer i løpet av pakkingen av flyttelass. Merkelig det der altså.

Flytting

Er det noe jeg misliker sterkt, så er det å flytte. Bare hele ideen med å bryte opp en komfortabel situasjon bringer ubehag til alle kroppsdeler jeg klarer å tenke på. Ikke bare er det kjedelig å gi opp en godt plassert leilighet. Men å pakke ned alt jeg eier for å flytte det en knapp kilometer gir meg suspekte ideer om selvskading og annet ukvem. Nå er det ikke det at tanken på den nye leiligheten foruroliger meg. Ei heller de nye romkameratene. Nei, det er selve flyttingen som forårsaker meg stort misnøye.

Når det er sagt vil jeg innen sommeren er over inneha både ny leilighet og ny jobb. Og det er jo en besnærende tanke.

Eksamen og nyttige tips dertil

Jajaja. Så var det denne tiden av året igjen da. Eksamenslesing. Denne simpleste av alle måter å desperat tilrive seg kunnskap på. Så hva gjør man for å unngå eksamenslesing? Svaret burde være enkelt for de fleste: ikke les. Gjør tvert imot alt annet for å unngå å tilrive seg noen særlig mer kunnskap enn den du har fra før. Men hva med eksamen da, sa folk. Joda, den får gå som den går. Man kan jo være heldig med oppgaven. Men sjansen for det er liten. Så dette er jo åpenbart et sjansespill.

Dette er kanskje ikke konstruktive tips, som overskriften muligens hentyder. Men de av dere som leser bloggen min jevnlig bør ha lagt merke til at dette er ting som sjeldent gir meg mindre nattesøvn enn det jeg får fra før. Og dersom dette ikke har slått dere, da er dere ufattelig dårlige menneskekjennere og jeg vil sterkt fraråde dere å okkupere yrker som krever sosial kontakt.

Når dette er sagt kan jeg vel sagtens benytte anledningen til å snakke om været. Været er nemlig fint for tiden. Veldig fint faktisk. Dette påvirker selvfølgelig humøret mitt. I positiv forstand mener kanskje noen. Men jeg ville ikke satt alle pengene mine på at dette er udelt positivt. Humøret mitt påvirker nemlig også bloggingen min. Og, jo sintere blogging, jo morsommere blogg. Så synd for dere at jeg er i godt humør.
Og lykke til på eksamen.

Tyveri

I lys av den siste tidens tørke på konstruktive tilbakemeldinger og interesse for denne bloggen, har jeg bestemt meg for å ta drastiske tiltak. Nemlig plagiat. Jeg skal stjele et konsept fra bloggen til min bror og herved gi dere uinteressante, unødvendige og totalt ubrukelige opplysninger. Og før dere spør: Ja, jeg er desperat. Her kommer uansett litt trivia:

- En gjennomsnitts Leiv Magnus går fra 0-25 på akkurat 25 år.

- Denne modellen går også fra 0-25 km/t på kortere tid enn han gidder å telle.

- Et hopp opp i luften av denne modellen resulterer i en snarlig retur til bakkenivå.

- Det gjennomsnittlige koffeinmisbruket til denne modellen ligger på mellom 3/4 og 1 liter per dag. Noen dager mer, andre dager mindre.

- Undersøkelser viser at Oslo by er de best tilpassede omgivelser for denne modellen.

- Denne modellen er slett ingen modell.

Ha en god dag.

CHAMPIONS OF EUROPE

Det er ikke ofte jeg blogger om fotball. Men når jeg først gjør det, er det med god grunn. Takk til Manchester United for en dramatisk finale, som nesten gav meg hjertestopp. Utrolig. Jeg var faktisk sliten etter kampen. Jeg gikk fra sinne til nervøsitet til glede i løpet av noen små minutter. Fotball er herlig!!!

F.A.Q. u2 - Frequently Asked Questions - part 2

Ja denne bloggen er nå i aller høyeste grad gjenopplivet. Og av mine mange forskjellige spalter her på bloggen, vil jeg vende tilbake til et konsept, som kun har vært tatt i bruk en gang tidligere. Nemlig F.A.Q. Grunnen til at denne spalten ikke har blitt viet like mye oppmerksomhet som f.eks Historier fra gamle dager og Revenge of the Nerds er av den enkle grunn at ettersom min aktivitet på denne bloggen avtok, minket også antall spørsmål jeg fikk innsendt.

Men her er jeg altså tilbake for å vie min tid til å svare på spørsmålene dere undrere går og grubler på. Ja, jeg vet det er uselvisk av meg å dele så generøst av min kunnskap sånn at dere skal slippe og gå dere vill i wikipedia, google og andre formidlere av vranglære. Men jeg håper nå vi bare kan la dette være sagt, og så holde kommentarene fri for unødvendig takknemlighet.

Da har jeg ikke noe mer å utsette. Fyr løs med spørsmål:

Q: Hvorfor bor Nøtteliten i toppen av treet hvis han aldri er ferdig når han skal avsted? Ville det ikke være tidsbesparende å bo lengre nede?

A: Det er en generell misforståelse at Nøtteliten bodde i toppen av treet. Det er også en overdrivelse fra gjendikterens side at han aldri var ferdig når han måtte avsted. Dette er et klassisk eksempel av en fjær som har kjørt rekordevolusjon og blitt til fem høns. Det har seg nemlig slik at Nøtteliten var pære full og kom seg ikke ned fra treet. Grunnen til at han havnet der skjedde kvelden før da han stavret seg hjem fra den lokale kroa. En musvåk la imidlertid merke til at han beveget seg sakte, og så sitt snitt til å sikre seg en aftensnack. Musvåken angret seg imidlertid da han kjente eimen av alkohol, og av frykt for å få flylisensen indratt slapp han altså Nøtteliten ned i nærmeste tretopp og fløy diskret videre.


Q: Hvem har de beste filmene? Donald Duck eller Mikke Mus?

A: Dette er i stor grad et spørsmål om smak. Men fra et analytisk standpunkt kan det bare bli ett svar: Mikke Mus. Saken er nemlig den at Donald Duck har et urealistisk høyt temperament. Og med det antall raseriutbrudd han visstnok har hatt ville han forlengst ha sprengt ett eller flere blodkar i hjernen og avgått ved døden. Det mest sannsynlige er at dette har skjedd, og at vi, i etterkant av dødsfallet, har blitt narret med tegnefilm for å dekke over skandalen. Antall filmer vi har latt oss lure av kan ha vært så høyt som 35.


Q: Hvor ble det av Ibsens ripsbusker? Og er det rimelig å anta at de bar bedre rips enn de andre buskvektsene?

A: Først må jeg påpeke at spørsmålet inneholder en urovekkende mangel på insikt i Ibsens liv og levnet. For det første må det presiseres at ripsbuskene tilhørte Henrik Ibsens fetter, Jan Fredrik Ibsen. Og de stod i en hage i Skien helt til de visnet stille hen en vårdag i 1940. Ripsbuskene ble ikke populære fordi ripsen var så mye bedre, men det var de buskene som bare mest frukt hver sensommer. Hvert eneste år. For å si det enkelt: de leverte hver gang.


Q: Hvordan døde Rasputin egentlig?

A: For de ulærde må jeg først få presisere at Rasputin var en munk og såkalt sannsiger som hadde stor innflytelse hos det russiske tsar-huset på begynnelsen av 1900-tallet. Rasputin overlevde mange snikmordforsøk, deriblandt drukning, pistolskudd og forgiftning, før han døde da han falt av krakken sin og brakk nakken da han skulle skifte en lyspære.


Q: Hvem sang Silje Vige om i "Alle mine tankar"?

A: Det er viden kjent at Norges Melodi Grand Prix håp i 1993 sang om Chuck Norris.


Det var alt jeg hadde tid for idag.



PS! Vurdere å skifte navn på spalten til Spør et geni. Innspill???

Let´s talk about.....movies baby

Ett år og to uker gikk det mellom det nest nyeste og det nyeste innlegget. Men etter et godt og langt sabbatsår er FILMNERDENE endelig tilbake. Foreløpig kan dere, som er interesserte vel og merke, kose dere med noen meninger om filmen There Will Be Blood.

Jeg er, altså tenker jeg?

Er jeg?

Jeg tenker, altså er jeg.
Det sa Descartes.

Jeg bruker ikke så mye tid
på dette med tenking.

Er jeg likevel?

Hva hvis jeg ikke er?

Kollapser min verden?
Eller din?

Er min og din verden,
den samme?

Jeg vil nødig forårsake undergang
i andres verden. Burde jeg tenke
mer for å unngå dette?

Descartes mente visst at hans tankekraft
var bevis på hans eksistens. Men hva med
min manglende tankekraft?

Det kan jo ikke bare være innbilning at
Descartes var smartere enn meg.

Descartes vil bli husket av mange.
Sannsynligvis av flere enn de
få som
vil huske meg.

Er det faktum at jeg kommer til
kort,
overfor Descartes altså,
et bevis for min
ineksistens?

Eller problematiserer jeg
det uproblematiske?

Jeg er, altså tenker jeg.
Bare ikke like mye
som Descartes.

Dagens helt

BJØRNAR!!!

Her snakker vi om mannen som på mystisk og finurlig vis klarte å redde bacheloroppgaven min. Alternativet mitt var å forandre problemstilling fra empirisk til teoretisk metode. Å gjøre det så sent ville ledet til total katastrofe, samt forkasting av 2000 veldreide ord. Hyll hyll Bjørnar. En sann venn i nøden.

Oppdatert?

Dersom du er en av de som har etterlyst en oppdatering på min andre blogg, men har gitt opp å sjekke det ut:

http://myseriousness.blogspot.com

For å si det enkelt: I´m back in buisness.

Return of the narcissist blogger

Da jeg våknet idag tenkte jeg med meg selv: "Hvordan kan jeg gjøre denne dagen verre for noen av mine medmennesker?" Svaret var rimelig enkelt: blogging. Jeg klarer fortsatt ikke innbille meg at noen tar noen særlig glede av å lese en narsissistisk, passiv-aggressiv blogg som handler om fint lite, for ikke å si ingenting. Så derfor tenkte jeg at dere skulle få et lite innblikk i min selvopptatte hverdag.

Livet mitt er nemlig ikke en dans på roser. Ihvertfall ikke sånn jeg ser det selv. Og skal man tolke ordtaket bokstavelig er jeg kanskje også glad til. En dans på roser hadde nemlig innebåret en god porsjon smerte, da roser faktisk har torner. Og med mindre man danser med veldig tykke såler (noe jeg selvfølgelig aldri gjør, ettersom de få gangene jeg danser gjør jeg det uten en tråd) vil dette, som nevnt av meg og mange andre, gjøre vondt.

Men tilbake til meg. Akkurat nå er jeg trøtt. Det kan ha noe med å gjøre at jeg brukte mye av nattetiden på å teste ut Grand Theft Auto IV (det er et Play Station-spill ja). Men jeg er ikke bare trøtt. Jeg er også oppgitt. Ja, nettopp. Oppgitt over meg selv og verden. På grunn av en liten datomiskalkulasjon (av undertegnede) fant jeg nettopp ut at jeg har 15 dager mindre på å fullføre bacheloroppgaven enn det jeg trodde. Noe som på denne dato vil si 10 dager totalt til å fullføre. Dette er selvfølgelig min egen feil. Men som den selvopptatte selvopptakeren jeg er, så skylder jeg på deg. Hvorfor får du meg til å gjøre dette? Jeg ville jo aldri bli student. Jeg har alltid ønsket å bli........en TØMMERHOGGER!!!

(PS! Tar du ikke referansen, så kan du ta deg en bolle)

Mother of all boring blogs

Nå er jeg fortsatt ikke den mest aktive bloggeren på markedet. Men jeg tenkte nå jeg skulle komme med en oppdatering. Litt av grunnen er for å gjøre godeste herr Viks kommentar (fra forrige post) til skamme, og litt fordi min bror har levert to oppdateringer på kort tid nå og jeg kan jo ikke være så mye dårligere enn han. Litt dårligere holder.

Situasjonen akkurat nå er som den vanligvis er når jeg blogger. Det vil si at jeg egentlig ikke har noe å skrive om. Derfor bare finner jeg på ting ettersom det dukker opp i hodet mitt. Jeg skriver altså tankerekken samtidig som jeg tenker den. Omtrent altså. Det vil jo nødvendigvis ikke bli helt presist, men litt slingringsmonn må man da unne seg.

Så nå tenkte jeg at jeg skulle skrive den typen blogg som jeg selv hater å lese. Nemlig den totalt uinteressante "dette har jeg gjort idag"-bloggen. Here it goes.

Idag var jeg oppe klokka 07.30. Innen klokka var 08.30 var jeg på plass ved det ærverdige Menighetsfakultetet. For å lese, tenker du sikkert (ja jeg bruker hersketeknikker, selv om dette ikke er en samtale). Men jeg må nok skuffe deg. Grunnen til min uvanlig tidlige aktivitet var at jeg skulle spille fotball. Ikke alene selvfølgelig, men det har du sikkert allerede skjønt. Da det var unnagjort hadde jeg ikke annet å gjøre enn å tråle hjem, dusje, og slå på PC'en.

Da mesteparten av dagen var unnagjort, inkludert et besøk av kompis Dan, et kort tilbakeblikk i Monty Pythons verden, litt jamming, middag og slikt, kom en av mine samboere hjem. Da var det sporenstraks på med TV'en for å starte sesong 3 av Entourage på dvd. Da fire episoder var unnagjort slo vi av. Det får da være måte på.

Ganske rett etterpå fikk jeg en telefon fra en bekjent Ålgårdsbu. Nemlig Hans Kristian. Han hadde perm fra HMKG og hadde noen timer og slå ihjel før han satte seg på nattoget. Det ble noen koselige timer med småprat og drøs. Og her sitter jeg altså nå, med ingenting å skrive og, jeg gjetter, et etterhvert totalt uinspirert "publikum". Men det driter jeg i. Nå skal jeg se på House M.D.

Snakkes

Kjedsomhet og innfall om blogging.

Det går gjerne en stund mellom hver gang jeg skriver her. Og hver gang jeg gjør det er det som regel i øyeblikk der jeg egentlig skal gjøre andre ting. For eksempel sove, eller som i dette tilfellet: skrive oppgave. Jeg skjønner at de store tidsrommene mellom oppdateringene mine kan være frustrerende for de få leserne av denne bloggen som måtte være igjen, og jeg ser naturligvis at det synkende lesertallet er et resultat av de store tidsrommene mellom oppdateringene.

Denne oppdateringen kom som et innfall i en stund av ren kjedsomhet. Og jeg har ikke annet å fortelle enn at dette muligens er den kjedeligste bloggen dere kommer til å lese. Noensinne. Men det får så være. Jeg er egentlig bare spent på om det fortsatt er folk (utenom den ene jeg vet om) som sjekker innom her iblant. Jeg tviler.

Til dere som plutselig fikk et innfall og sjekket denne bloggen selv om det er år og dag siden sist dere var innpå vil jeg bare si: jeg er fortsatt i live, hvis det var det du lurte på.

And the Oscar goes to.....

Du verden, nå er jeg trøtt. I natt har jeg sittet oppe og fulgt Oscar-utdelingen via internett....igjen. Alene.....igjen. Hvorfor? Fordi min beste venn og den eneste personen jeg kjenner som gidder å sitte og se Oscar-showet er utenlands......igjen. Men ved hjelp av Skype, kaffe og litt godvilje kom vi oss gjennom hele showet.......igjen.

Du vet du er nerd når du sitter og ser en prisutdeling via tekstoppdatering for n'te gang. Ja, det vil si i år fikk jeg faktisk sett litt av det via en internett-stream. Ifjor var jeg så heldig å ha min nerdepartner i samme landsdel. Men bare for å unngå å gjøre narr av tradisjonen dro vi til Danmark for å få sett den på tv. I år befant han seg i sør-øst Asia av alle steder. Husker ikke helt om det var Singapore eller Malaysia, men langt unna var han ihvertfall. Og jeg sitter ikke og skriver dette for å fortelle dere om hvordan det gikk med Oscar-utdelingen. Det kan dere finne ut selv. Men jeg skriver for å hylle vennskap. Det høres pretensiøst ut, ja. Men det er litt kult med enkelte vennskap noen ganger. Uansett hvor lenge det er siden man ser hverandre, og uansett avstand, så kobler man uansett fra der man slapp. Man har automatisk en god tone og snakker lett og uanstrengt (smør på flesk, jeg vet det).

Alt dette tøvet dere nettopp har lest gjennom er en trøtt manns forsøk på en hyllest til en god, nei glimrende, venn og felles filmnerd: Wasif. Love you, beja.

Revenge of the Nerds - Episode 3

Kjære venner (hvis jeg forsatt har venner som leser denne bloggen da).
Idag leste jeg Dagsavisen på jobb. Det er ikke så ofte jeg gjør det. Men idag gjorde jeg det. Og på side 3 (eller side 2, dersom du ikke regner forsiden som side 1) var det en liten spalte kalt "Innfall". Dette syntes jeg lød svært besnærende, så jeg leste den. Det som slo meg etterhvert som jeg leste spalten var at dette likesågodt kunne vært en blogg. Komposisjonen, tonen i teksten og alt stemte overens med det jeg forbinder med et godt blogginnlegg. Jeg bestemte meg derfor for at jeg skulle omdøpe denne bloggen til "Leiv Magnus' innfall" framfor "Leiv Magnus forteller historier fra gamle dager". Dette virket som et naturlig valg, da jeg ikke har fortalt noen gamle historier på svært lenge.

Men tilbake til Dagsavisen. I dagens "Innfall" skriver Sverre Gunnar Haga om en liten krabat av en bok som heter "Almanakk for Norge". Den kommer visst ut hvert år og inneholder massevis av informasjon om ting og tang (et begrep som jeg forøvrig har gått igjennom middels grundig tidligere på denne bloggen). Og ettersom jeg leste fikk jeg veldig lyst til å kjøpe denne lille almanakken, som visstnok koster omkring 30 kroner. Den passer visst også i baklommen ganske så godt. Og hvem har vel ikke lyst til å kunne lire av seg hvilken ukedag som var den 4. Oktober år 104 ifølge den julianske kalenderen, helt ut av det blå? Hjertet mitt hoppet i fryd da jeg leste Hagas ord: "Det bor en nerd i oss alle". Hurra, tenkte jeg. Da har ikke mitt strev vært forgjeves.

Så mitt siste ord til deg som sitter og rister på hodet over nerden Leiv Magnus: Det bor nok en nerd i deg og skal du se.

Tvi tvi.