Er det noe jeg misliker sterkt, så er det å flytte. Bare hele ideen med å bryte opp en komfortabel situasjon bringer ubehag til alle kroppsdeler jeg klarer å tenke på. Ikke bare er det kjedelig å gi opp en godt plassert leilighet. Men å pakke ned alt jeg eier for å flytte det en knapp kilometer gir meg suspekte ideer om selvskading og annet ukvem. Nå er det ikke det at tanken på den nye leiligheten foruroliger meg. Ei heller de nye romkameratene. Nei, det er selve flyttingen som forårsaker meg stort misnøye.
Når det er sagt vil jeg innen sommeren er over inneha både ny leilighet og ny jobb. Og det er jo en besnærende tanke.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
Å, jeg er så enig! Urolig digg å SKULLE flytte, og utrolig digg å HA flyttet. Men selve flyttinga.... Gi meg heller tre timer med Lene Alexandra.
ka betyr besnærende?
Eg glede meg t å besøka deg i ditt nye hjem, når alt elendigheten med selve flyttingå æ gjort=)
Si meg, kan du se hvem som har stemt hva på den avstemningsgreia? Isåfall vil jeg endre til noe som stiller meg i et bedre lys...
Henrik; Svaret er nei, jeg kan ikke se hvem som har stemt hva, Jeg vil likevel oppfordre deg til å svare det du mener, ;)
En knapp kilometer du liksom. Sjekk kartet! D e minst 1030 m i luftlinje, og d e en go/drøy kilometer! Jf http://home.no/bvalbo/diverse/flytting.png
Ja, av alle ting å henge seg opp i så er det DET du velger. BRA Bjørnar.
Legg inn en kommentar