Return of the narcissist blogger

Da jeg våknet idag tenkte jeg med meg selv: "Hvordan kan jeg gjøre denne dagen verre for noen av mine medmennesker?" Svaret var rimelig enkelt: blogging. Jeg klarer fortsatt ikke innbille meg at noen tar noen særlig glede av å lese en narsissistisk, passiv-aggressiv blogg som handler om fint lite, for ikke å si ingenting. Så derfor tenkte jeg at dere skulle få et lite innblikk i min selvopptatte hverdag.

Livet mitt er nemlig ikke en dans på roser. Ihvertfall ikke sånn jeg ser det selv. Og skal man tolke ordtaket bokstavelig er jeg kanskje også glad til. En dans på roser hadde nemlig innebåret en god porsjon smerte, da roser faktisk har torner. Og med mindre man danser med veldig tykke såler (noe jeg selvfølgelig aldri gjør, ettersom de få gangene jeg danser gjør jeg det uten en tråd) vil dette, som nevnt av meg og mange andre, gjøre vondt.

Men tilbake til meg. Akkurat nå er jeg trøtt. Det kan ha noe med å gjøre at jeg brukte mye av nattetiden på å teste ut Grand Theft Auto IV (det er et Play Station-spill ja). Men jeg er ikke bare trøtt. Jeg er også oppgitt. Ja, nettopp. Oppgitt over meg selv og verden. På grunn av en liten datomiskalkulasjon (av undertegnede) fant jeg nettopp ut at jeg har 15 dager mindre på å fullføre bacheloroppgaven enn det jeg trodde. Noe som på denne dato vil si 10 dager totalt til å fullføre. Dette er selvfølgelig min egen feil. Men som den selvopptatte selvopptakeren jeg er, så skylder jeg på deg. Hvorfor får du meg til å gjøre dette? Jeg ville jo aldri bli student. Jeg har alltid ønsket å bli........en TØMMERHOGGER!!!

(PS! Tar du ikke referansen, så kan du ta deg en bolle)