Kjære lesere (dersom det er flere av dere).
Jeg merker at jeg er forbausende dårlig til å oppdatere denne bloggen. Det kan virke som om all min inspirasjon til å skrive fôr ned i doskåla med den siste bæsjen på Valentins dag. Jeg vet ikke hva som går av meg. Noe som kanskje ikke er nytt, men det er frustrerende nok. Jeg har blitt nødt til å stille meg en del spørsmål. Hva skjedde med fantasien min? Når sluttet jeg å være morsom? Har jeg noensinne vært morsom? Skriver jeg for meg selv eller "publikum"? Er kommentarene på bloggen sympatikommentarer?
Ikke det at jeg har kommet fram til noen konklusjon. Men nå sitter jeg ihvertfall her og skriver. Om det blir noe bra får være opp til andre å bedømme. Akkurat nå synes selv ikke jeg at dette er noe bra. Egentlig veldig middelmådig. Men jeg har ikke akkurat noe salg å tenke på, så jeg kan egentlig poste hva jeg vil. Og akkurat nå velger jeg å poste dette her. Selv om jeg kanskje bekymrer meg litt for mye om kvaliteten på innleggene mine, er det ikke noe grunn til å frykte for bloggens umiddelbare framtid. Det er jo ikke akkurat skarp journalistikk vi snakker her. Heller uforståelig rabling fra en middels psykopatisk teologi-student (Synes det var lettere å skrive enn "ungdom, kultur og tro-student". Men nå som jeg har skrevet begge lurer jeg egentlig på hvorfor jeg tok meg bryet) på ville veier.
Og nå, helt til sist, vil jeg bare legge vekt på (ettersom jeg er så bemerkelsesverdig bekymret for kvaliteten på innleggene mine) at dette ble skrevet på mindre enn 3 minutter rett etter en stressende vakt på bensinstasjonen og rett før leggetid. Natta.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Jeg vil takke deg for et godt innlegg. Problemstillingene var gode, og trass i at du aldri var i nærheten av å besvare noen av dem, understreka du dem heller med ditt skriveri. Flott.
Du vet, man fornadres seg hele livet.(Heldig vis)
Det er ikke bare det at man vokser og blir eldre for hvert år, man forandrer også holdning til hva man synes er morsomt, hobbyer, synet på kvinner og barn, dyr og natur, interesser angående hvilken sport man liker og ikke minst...
Selvom du har den samme vekten, så forandrer kropps-bygningen og formen seg.
Bare vent til du nærmer deg 50 årene, når nesehåra begynner å vokse 2 cm utenfor nesa og øyebrynene blir krøllete og du kan gå på skautur i øra.
Ja,ja... noen forandringer er til det bedre...noen til det værre.
syns kje an nådde opp t middelmådig eingong denne eg. men d e nå meg. Ü
men d ska du ha, du klarte to trykkleifar i same setning!
Sjå daton på min forrige post og slutt å sipp!
Du har fått sisten!
Info på min blogg..
Legg inn en kommentar