Konspirasjonen ender aldri

Jeg har en tilståelse å komme med. Jeg hater at folk bruker ordet smør når de snakker om margarin. Enten det er fordi ordet er 2 stavelser kortere og derfor krever mindre hjerneaktivitet å uttale, eller fordi de bare ikke vet bedre. Jeg hater det uansett. Men stor var min sorg da jeg idag fant ut hvem som står bak dette språklige slurveriet som gjennomsyrer det norske folket.

Vi kan ta det hele fra starten:

Som noen av mine, mer eller mindre oppvakte, bekjentskaper har fått med seg så jobber jeg i barnehage. Og i barnehagen gjør vi mange koselige ting, som f.eks. å leke med lego, herje på puterommet eller lese/høre eventyr.

Onsdag 4. februar var en onsdag som alle andre, trodde jeg ihvertfall. Jeg kom ihvertfall på jobb på helt vanlig måte. Morgenrutinen gikk også etter planen: en hilserunde, en kaffekopp, sette på mer kaffe og virre rundt i lokalet for å se hvem som har kommet så langt. Ikke noe problem. Etter en stund innser jeg at cd-spilleren står på. Innimellom spiller vi litt fantasifull, klassisk musikk. Men ikke idag. Idag var det konversasjon som strømmet fra høyttalerene. "Javel, så hører vi på eventyr", tenker jeg. Etterhvert innser jeg at det selvfølgelig er Torbjørn Egners hørespill om "Klatremus og alle dyrene i Hakkebakkeskogen" vi hører på.

Dette plager foreløpig svært lite.

Men etter en stund kommer vi til scenen der Bakemester Harepus lærer sin lille undersått den akk så berømte "Pepperkakebake-sangen". Og her er vi inne på sakens kjerne. Plutselig går det opp for meg hva han synger. Her er første vers:

Når en pepperkakebaker
baker pepperkake-kaker
tar han først en stekegryte og en kilo margarin (hmm, dette er snedig. det har alltid vært mitt inntrykk at smør egner seg bedre i pepperkaker)
Oppi gryta smelter smøret (nei vent nå litt.....)
og det neste han må gjøre
er å røre sammen smøret og en kilo med farin

Hvordan ble denne margarinen plutselig til smør??

Torbjørn?? Hva har du gjort? Du har korruptert tusener på tusener av små barn til å tro at smør og margarin er ett fett, når alle vitenskapsmenn kan fortelle deg helt klart og tydelig at det er langt unna sannheten.

Men nå tenker du sikkert at overskriften min ikke henger sammen med konklusjonen om at Torbjørn Egner er bakmannen. Men da skal du høre litt på meg.

For det første kunne jeg ikke brydd meg mindre om overskriften hang sammen med teksten eller ikke. Og for det andre er jeg uansett ikke ferdig med mine konspirasjoner. Jeg er nemlig ikke ute av tenkeboksen. Hva vet vel jeg om hvem som kanskje kunne ha holdt en pistol mot stakkars Egners hode idet han skrev dette?? Eller kanskje margarinprodusenter fristet med veldig mange penger for "misforståelsen"...? Kanskje får vi aldri vite dette. Eller kanskje jeg bare trenger lengre tenketid.