tirsdag, oktober 03, 2006

Bitterhet og frustrasjon i store ord....

I lys av den siste tidens skrivesperre har jeg funnet ut at jeg kanskje må begynne å gå til drastiske tiltak for å få ut noe. Svaret stod klart som et egg foran meg: Jeg må begynne å overdrive. Det første som slo meg i denne nirvana-aktige opplevelsen var at folk ikke kjenner meg. Ikke en levende sjel på denne jord vet noe som helst om hva som foregår i mitt forskrudde sinn.

Bakgrunnen for denne delen av min "opplysning" er basert på en melding jeg fikk av min kultur-elskende søster her om dagen. Hun ville ha meg (og forsåvidt resten av familien min, men det har så lite å gjøre med min konklusjon at jeg begrenser det til denne parentesen) med på ballett. Ja du leste riktig: BALLETT. Hvorfor det? JO: "Det bli så koselig". Rekti ja. Når mine søsken kjenner meg så dårlig, hvordan kan da resten av verden kjenne meg? Selv kjenner jeg meg ganske frustrert.

Bare for å sette ting litt i perspektiv så hørte jeg ikke et knyst fra denne delen av familien verken ved Fugees- eller Sigur Ròs-konserten. Og dere som tror dere kjenner meg vet at jeg er altfor avhengig av andre mennesker til å klare og huske på slike begivenheter selv. Og man skulle tro at familien bør vite såpass elementære ting som det f.eks. musikksmaken er. Også ballett av alle ting da!

Jeg kan ikke huske at jeg på noe som helst stadie av mitt liv har vist noe særlig mer enn en lunken begeistring for både klassisk musikk og dans. Men ballett må man være med på i disse dager.

Hvilken løkskalle var det egentlig som fant opp ballett? Har det noensinne vært regnet for en dumpeplass for seksuelle avvik? Ikke vet jeg. Sannheten er at alt jeg vet om ballet er at det er særs feminine bevegelser til klassisk musikk. Hva bør jeg gjøre? Jeg tilbyr nå alle som tror at de kjenner meg til å komme med råd om hva jeg skal svare på denne henvendelsen fra min kulturelskende familie.


PS!!! Har allerede takket ja. Litt må man tross alt ofre for familien. Selv om de ikke kjenner deg så godt.

7 kommentarer:

Anonym sa...

Folk vil kanskje tro at jeg er av en annen seksuell legning enn normalt etter som jeg nå har sagt ja til å se balletten Nøtteknekkeren. Og det får andre gang.
Og bare for å avkrefte det ryktet før det har kommet ut: Nei, jeg har samme seksuelle legning som de fleste andre her i landet.
Jeg, som min bror, sa kun ja for å få litt quality time med familien.
Jeg kan til mitt forsvar si at forrige gang jeg så Nøtteknekkeren så sovnet jeg. Og jeg sov godt!
Ballett er gay!

Anonym sa...

Nøtteknekkeren blir finfint! Hvem veit, kanskje det blir tradisjon ;)

Anonym sa...

eg kan godt ta plassen din eg.=)
tone

totliii sa...

de va han løgne kongen i frankrike. ludvig 14. elle 16. kan kje forskjellen. solkongen. for an ville visa seg fram. alt eg kan!

Anonym sa...

hahahahaha....:) kos deg!

The Muffin Man sa...

Kjære bror! Hvorfor ikke ta med et sett med bannaner?
Det tror jeg gjør opplevelsen litt lettere.

Camilla Jørgine sa...

Eg visste ikkje at du hadde blogg...Men hei!det hadde du.Eg har ikkje nåkke godt svar på familiegatheringen på balletten,men hvis det e på fredag du ska så kan du jo sei at du heller ska på besøk til oss i Neuberggata for då kjem Marie heim!!Hurra!(Ja,du kan ta dette som ein invitasjon!)Bøkene ligg forresten fremdeles i skapet på MF klare til å bli kjøpt,så når du e klar for å lese pensum e eg klart til å selge unna de herligste bøker...