Oppsummering av Oscar 2009

Her følger en kort oppsummering av min helg i Aalborg, Støvring og Århus. Dette dreier seg i hovedsak om Oscar-utdelingen natt til mandag. Men først litt fra helgen forøvrig:

Filmer som ble sett i helgen: The Reader, Milk, Doubt, Revolutionary Road og Step Brothers.

Fineste by: Århus

Antall kopper kaffe i helgen: Mange

Mest surrealistiske opplevelse: Step Brothers. Syk, syk film. Anbefalt.

Helgens hatobjekt: SAS

Dette gir på ingen måte noe godt bilde av hvordan jeg opplevde helgen, men det er alt jeg gidder i denne omgang. Så til Oscar-night:

Årets skuffelse: At Sean Penn fikk Oscar på bekostning av Mickey Rourke. All ære til Sean Penn, som er en stor skuespiller, men i år var det Mickey som skulle vunnet.

Årest overraskelse: Japanske Departure vinner prisen for Beste fremmedspråklige film og ikke israelske Walz With Bashir.

Årets prisutdeler: Ben Stiller, utkledd som Joaquin Phoenix.

Årets is: Ben & Jerry's Cheesecake Brownie

Årets ufortjent nominerte film: The Reader. Synes verken Kate Winslet, Stephen Daldry eller de 5 produsenten gjorde en god nok jobb til å forsvare nominasjonene. Meryl Streep skulle heller vunnet på bekostning av Kate Winslet og Darren Aronofsky burde hatt The Readers nominasjon i beste regi og beste film.

Årets høydepunkt: Hugh Jackman som avslutter åpningsshowet med "I'M WOLVERIIIIINE"

Årets overraskende gode sangstemme: Anne Hathaway

Årets presentasjonsfilm: Seth Rogen og James Franco i "Comedy at the Oscars"

Årets "burde gå med pose over hodet for å skjule ansiktet": Sophia Loren


Som alle sikkert skjønner var det en begivenhetsrik kveld, for ikke å si helg.

The Golden Idol

Det er i skrivende stund kun en uke og et par timer til Oscar-showet 2009 sparkes igang av ingen ringere enn Hugh Jackman. That's right, Wolverine himself. Og nok en gang går jeg over alle støvleskaft for å følge Hollywoods mest ettertraktede bøye seg i støvet for denne "gullkalven". Som filmelsker er dette naturligvis et av årets høydepunkter for min del. Som kristen har jeg egentlig aldri tenkt over hva jeg liker ved programmet. Etter 10 sekunders tenketid kom jeg heldigvis fram til at jeg ikke skal problematisere det noe særlig. For min del ligger underholdningen i spenningen om hvem som drar hjem "gullkalven", og når det gjelder de filmene som ikke vinner har jeg følgende å si: Er det bra filmer liker jeg de på tross av at de ikke vant. Med andre ord betyr ikke statuetten en dritt i seg selv for min del. Men konkurransen om seieren er alltid morsom og følge.

Ikveld så jeg en film som, i mine øyne, er en sterk kandidat til prisen for årets beste film. Det politiske dramaet "Frost/Nixon". Sannsynligvis kommer denne til å tape prisen til Danny Boyles glimrende "Slumdog Millionaire". Men i mine øyne er Ron Howards genistrek minst like god. Dessuten synes jeg filmen er høyst aktuell i det at den tar opp en høyst kjent affære innen amerikansk politikk, samtidig som den setter ting som maktmisbruk og politisk spill på agendaen. Den engasjerte meg, for å være helt ærlig. Se den.

I denne høyst ustrukturerte teksten vil jeg avslutte med å runde av min lille avstemning her. The Dark Knight tok en soleklar seier med 43% av stemmene. En glimrende film, helt klart. Selv stemte jeg på P.T. Andersons There Will Be Blood (anmeldelse her). Den kom også inn på andre plass med 23% av stemmene. Noe jeg satte pris på. Det finnes ihvertfall 2 andre der ute som er enig med meg. Tjohooo.

Konspirasjonen ender aldri

Jeg har en tilståelse å komme med. Jeg hater at folk bruker ordet smør når de snakker om margarin. Enten det er fordi ordet er 2 stavelser kortere og derfor krever mindre hjerneaktivitet å uttale, eller fordi de bare ikke vet bedre. Jeg hater det uansett. Men stor var min sorg da jeg idag fant ut hvem som står bak dette språklige slurveriet som gjennomsyrer det norske folket.

Vi kan ta det hele fra starten:

Som noen av mine, mer eller mindre oppvakte, bekjentskaper har fått med seg så jobber jeg i barnehage. Og i barnehagen gjør vi mange koselige ting, som f.eks. å leke med lego, herje på puterommet eller lese/høre eventyr.

Onsdag 4. februar var en onsdag som alle andre, trodde jeg ihvertfall. Jeg kom ihvertfall på jobb på helt vanlig måte. Morgenrutinen gikk også etter planen: en hilserunde, en kaffekopp, sette på mer kaffe og virre rundt i lokalet for å se hvem som har kommet så langt. Ikke noe problem. Etter en stund innser jeg at cd-spilleren står på. Innimellom spiller vi litt fantasifull, klassisk musikk. Men ikke idag. Idag var det konversasjon som strømmet fra høyttalerene. "Javel, så hører vi på eventyr", tenker jeg. Etterhvert innser jeg at det selvfølgelig er Torbjørn Egners hørespill om "Klatremus og alle dyrene i Hakkebakkeskogen" vi hører på.

Dette plager foreløpig svært lite.

Men etter en stund kommer vi til scenen der Bakemester Harepus lærer sin lille undersått den akk så berømte "Pepperkakebake-sangen". Og her er vi inne på sakens kjerne. Plutselig går det opp for meg hva han synger. Her er første vers:

Når en pepperkakebaker
baker pepperkake-kaker
tar han først en stekegryte og en kilo margarin (hmm, dette er snedig. det har alltid vært mitt inntrykk at smør egner seg bedre i pepperkaker)
Oppi gryta smelter smøret (nei vent nå litt.....)
og det neste han må gjøre
er å røre sammen smøret og en kilo med farin

Hvordan ble denne margarinen plutselig til smør??

Torbjørn?? Hva har du gjort? Du har korruptert tusener på tusener av små barn til å tro at smør og margarin er ett fett, når alle vitenskapsmenn kan fortelle deg helt klart og tydelig at det er langt unna sannheten.

Men nå tenker du sikkert at overskriften min ikke henger sammen med konklusjonen om at Torbjørn Egner er bakmannen. Men da skal du høre litt på meg.

For det første kunne jeg ikke brydd meg mindre om overskriften hang sammen med teksten eller ikke. Og for det andre er jeg uansett ikke ferdig med mine konspirasjoner. Jeg er nemlig ikke ute av tenkeboksen. Hva vet vel jeg om hvem som kanskje kunne ha holdt en pistol mot stakkars Egners hode idet han skrev dette?? Eller kanskje margarinprodusenter fristet med veldig mange penger for "misforståelsen"...? Kanskje får vi aldri vite dette. Eller kanskje jeg bare trenger lengre tenketid.

2008s beste film

I mitt N-te comeback som blogger velger jeg å ta en litt interaktiv fremgangsmåte. Nemlig å stille spørsmålet om hva folk syntes om filmåret 2008. I kolonnen til høyre er det en meningsmåling der man kan stemme på årets beste film. Noen av filmene er produsert og hadde til og med verdenspremiere i slutten av 2007, men jeg har valgt å konsentrere meg om filmer som har premiert i Norge i 2008. Savner dere filmer som alternativer er det lov til å komme med forslag i kommentarene. Tvi tvi.