Tyveri

I lys av den siste tidens tørke på konstruktive tilbakemeldinger og interesse for denne bloggen, har jeg bestemt meg for å ta drastiske tiltak. Nemlig plagiat. Jeg skal stjele et konsept fra bloggen til min bror og herved gi dere uinteressante, unødvendige og totalt ubrukelige opplysninger. Og før dere spør: Ja, jeg er desperat. Her kommer uansett litt trivia:

- En gjennomsnitts Leiv Magnus går fra 0-25 på akkurat 25 år.

- Denne modellen går også fra 0-25 km/t på kortere tid enn han gidder å telle.

- Et hopp opp i luften av denne modellen resulterer i en snarlig retur til bakkenivå.

- Det gjennomsnittlige koffeinmisbruket til denne modellen ligger på mellom 3/4 og 1 liter per dag. Noen dager mer, andre dager mindre.

- Undersøkelser viser at Oslo by er de best tilpassede omgivelser for denne modellen.

- Denne modellen er slett ingen modell.

Ha en god dag.

CHAMPIONS OF EUROPE

Det er ikke ofte jeg blogger om fotball. Men når jeg først gjør det, er det med god grunn. Takk til Manchester United for en dramatisk finale, som nesten gav meg hjertestopp. Utrolig. Jeg var faktisk sliten etter kampen. Jeg gikk fra sinne til nervøsitet til glede i løpet av noen små minutter. Fotball er herlig!!!

F.A.Q. u2 - Frequently Asked Questions - part 2

Ja denne bloggen er nå i aller høyeste grad gjenopplivet. Og av mine mange forskjellige spalter her på bloggen, vil jeg vende tilbake til et konsept, som kun har vært tatt i bruk en gang tidligere. Nemlig F.A.Q. Grunnen til at denne spalten ikke har blitt viet like mye oppmerksomhet som f.eks Historier fra gamle dager og Revenge of the Nerds er av den enkle grunn at ettersom min aktivitet på denne bloggen avtok, minket også antall spørsmål jeg fikk innsendt.

Men her er jeg altså tilbake for å vie min tid til å svare på spørsmålene dere undrere går og grubler på. Ja, jeg vet det er uselvisk av meg å dele så generøst av min kunnskap sånn at dere skal slippe og gå dere vill i wikipedia, google og andre formidlere av vranglære. Men jeg håper nå vi bare kan la dette være sagt, og så holde kommentarene fri for unødvendig takknemlighet.

Da har jeg ikke noe mer å utsette. Fyr løs med spørsmål:

Q: Hvorfor bor Nøtteliten i toppen av treet hvis han aldri er ferdig når han skal avsted? Ville det ikke være tidsbesparende å bo lengre nede?

A: Det er en generell misforståelse at Nøtteliten bodde i toppen av treet. Det er også en overdrivelse fra gjendikterens side at han aldri var ferdig når han måtte avsted. Dette er et klassisk eksempel av en fjær som har kjørt rekordevolusjon og blitt til fem høns. Det har seg nemlig slik at Nøtteliten var pære full og kom seg ikke ned fra treet. Grunnen til at han havnet der skjedde kvelden før da han stavret seg hjem fra den lokale kroa. En musvåk la imidlertid merke til at han beveget seg sakte, og så sitt snitt til å sikre seg en aftensnack. Musvåken angret seg imidlertid da han kjente eimen av alkohol, og av frykt for å få flylisensen indratt slapp han altså Nøtteliten ned i nærmeste tretopp og fløy diskret videre.


Q: Hvem har de beste filmene? Donald Duck eller Mikke Mus?

A: Dette er i stor grad et spørsmål om smak. Men fra et analytisk standpunkt kan det bare bli ett svar: Mikke Mus. Saken er nemlig den at Donald Duck har et urealistisk høyt temperament. Og med det antall raseriutbrudd han visstnok har hatt ville han forlengst ha sprengt ett eller flere blodkar i hjernen og avgått ved døden. Det mest sannsynlige er at dette har skjedd, og at vi, i etterkant av dødsfallet, har blitt narret med tegnefilm for å dekke over skandalen. Antall filmer vi har latt oss lure av kan ha vært så høyt som 35.


Q: Hvor ble det av Ibsens ripsbusker? Og er det rimelig å anta at de bar bedre rips enn de andre buskvektsene?

A: Først må jeg påpeke at spørsmålet inneholder en urovekkende mangel på insikt i Ibsens liv og levnet. For det første må det presiseres at ripsbuskene tilhørte Henrik Ibsens fetter, Jan Fredrik Ibsen. Og de stod i en hage i Skien helt til de visnet stille hen en vårdag i 1940. Ripsbuskene ble ikke populære fordi ripsen var så mye bedre, men det var de buskene som bare mest frukt hver sensommer. Hvert eneste år. For å si det enkelt: de leverte hver gang.


Q: Hvordan døde Rasputin egentlig?

A: For de ulærde må jeg først få presisere at Rasputin var en munk og såkalt sannsiger som hadde stor innflytelse hos det russiske tsar-huset på begynnelsen av 1900-tallet. Rasputin overlevde mange snikmordforsøk, deriblandt drukning, pistolskudd og forgiftning, før han døde da han falt av krakken sin og brakk nakken da han skulle skifte en lyspære.


Q: Hvem sang Silje Vige om i "Alle mine tankar"?

A: Det er viden kjent at Norges Melodi Grand Prix håp i 1993 sang om Chuck Norris.


Det var alt jeg hadde tid for idag.



PS! Vurdere å skifte navn på spalten til Spør et geni. Innspill???

Let´s talk about.....movies baby

Ett år og to uker gikk det mellom det nest nyeste og det nyeste innlegget. Men etter et godt og langt sabbatsår er FILMNERDENE endelig tilbake. Foreløpig kan dere, som er interesserte vel og merke, kose dere med noen meninger om filmen There Will Be Blood.

Jeg er, altså tenker jeg?

Er jeg?

Jeg tenker, altså er jeg.
Det sa Descartes.

Jeg bruker ikke så mye tid
på dette med tenking.

Er jeg likevel?

Hva hvis jeg ikke er?

Kollapser min verden?
Eller din?

Er min og din verden,
den samme?

Jeg vil nødig forårsake undergang
i andres verden. Burde jeg tenke
mer for å unngå dette?

Descartes mente visst at hans tankekraft
var bevis på hans eksistens. Men hva med
min manglende tankekraft?

Det kan jo ikke bare være innbilning at
Descartes var smartere enn meg.

Descartes vil bli husket av mange.
Sannsynligvis av flere enn de
få som
vil huske meg.

Er det faktum at jeg kommer til
kort,
overfor Descartes altså,
et bevis for min
ineksistens?

Eller problematiserer jeg
det uproblematiske?

Jeg er, altså tenker jeg.
Bare ikke like mye
som Descartes.

Dagens helt

BJØRNAR!!!

Her snakker vi om mannen som på mystisk og finurlig vis klarte å redde bacheloroppgaven min. Alternativet mitt var å forandre problemstilling fra empirisk til teoretisk metode. Å gjøre det så sent ville ledet til total katastrofe, samt forkasting av 2000 veldreide ord. Hyll hyll Bjørnar. En sann venn i nøden.

Oppdatert?

Dersom du er en av de som har etterlyst en oppdatering på min andre blogg, men har gitt opp å sjekke det ut:

http://myseriousness.blogspot.com

For å si det enkelt: I´m back in buisness.

Return of the narcissist blogger

Da jeg våknet idag tenkte jeg med meg selv: "Hvordan kan jeg gjøre denne dagen verre for noen av mine medmennesker?" Svaret var rimelig enkelt: blogging. Jeg klarer fortsatt ikke innbille meg at noen tar noen særlig glede av å lese en narsissistisk, passiv-aggressiv blogg som handler om fint lite, for ikke å si ingenting. Så derfor tenkte jeg at dere skulle få et lite innblikk i min selvopptatte hverdag.

Livet mitt er nemlig ikke en dans på roser. Ihvertfall ikke sånn jeg ser det selv. Og skal man tolke ordtaket bokstavelig er jeg kanskje også glad til. En dans på roser hadde nemlig innebåret en god porsjon smerte, da roser faktisk har torner. Og med mindre man danser med veldig tykke såler (noe jeg selvfølgelig aldri gjør, ettersom de få gangene jeg danser gjør jeg det uten en tråd) vil dette, som nevnt av meg og mange andre, gjøre vondt.

Men tilbake til meg. Akkurat nå er jeg trøtt. Det kan ha noe med å gjøre at jeg brukte mye av nattetiden på å teste ut Grand Theft Auto IV (det er et Play Station-spill ja). Men jeg er ikke bare trøtt. Jeg er også oppgitt. Ja, nettopp. Oppgitt over meg selv og verden. På grunn av en liten datomiskalkulasjon (av undertegnede) fant jeg nettopp ut at jeg har 15 dager mindre på å fullføre bacheloroppgaven enn det jeg trodde. Noe som på denne dato vil si 10 dager totalt til å fullføre. Dette er selvfølgelig min egen feil. Men som den selvopptatte selvopptakeren jeg er, så skylder jeg på deg. Hvorfor får du meg til å gjøre dette? Jeg ville jo aldri bli student. Jeg har alltid ønsket å bli........en TØMMERHOGGER!!!

(PS! Tar du ikke referansen, så kan du ta deg en bolle)