Irritert på tur

Ja, så har jeg vært i Frankrike da. For aller første gang i mitt liv har jeg reist til landet som fant det for godt å kutte ut grov bakst og samtidig fant det nødvendig å skarre på r'en. Jada, Frankrike har prioriteringene i orden. Men nå tenker du vel at jeg burde skrive om hvor bra turen var. For den må jo ha vært bra, ikke sant? Joda, turen var bra den. Fin gjeng å reise med var det og. Men hvor interessant er det å lese om da....?

Nettopp!

Men er det noe spesielt irriterende over Frankrike da? Joda. Selv om det snart er 12 år siden siste prøvesprengning i Stillehavet, er det fortsatt mulig å irritere seg over dette landet.



Blant annet er det ikke mulig å oppdrive en eneste kopp med normal, svart kaffe i dette landet. Kun espresso og espressobaserte kaffedrikker. Seriøst? Ja, helt seriøst. Ikke ett sted vi var på hadde muligheten for normal, deilig og dagsnødvendig filterkaffe. Så det ble en del espresso da, kan du si.

Noe annet var jo det at hotellet (eller nettsiden vi bestilte på) hadde knota til bestillingen vår, så den ikke lenger gjaldt 7 personer, men bare 4. Så vi endte opp med å betale 320 € ekstra (320 € = ganske masse i norske penger). Og selvfølgelig kan man ikke klandre noen for administrative feil, eller klage på det. Det sure eplet måtte vi bare bite i selv. Og det smakte bittert.

Så har du språket da. Det er jo irriterende nok i seg selv. Både skarringen og den vanskelige uttalen. Og det faktum at de nekter å snakke engelsk til deg, selv om de kan det, med mindre man spør på fransk først, om de snakker engelsk. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg uttalte: Parlez vous anglais?, som da betyr: Snakker de engelsk? Spør du meg er dette bare en unnskyldning for å hovere og godte seg over hvor dårlig fransk utlendinger snakker. Et plaster på såret var jo selvfølgelig Arnfinns kunnskaper innenfor irriterende språk, men et skår i stoltheten at vi gjør oss avhengig av en person for å kunne gjøre oss forstått. Irriterende.

Og apropos disse franske menneskene som hoverer så fælt. Vi var faktisk på fotballkamp og så Marseille og Porto spille 1-1 i Champions League. Vi heiet og heiet og hjalp hjemmelaget det vi kunne. Men tror du vi fikk noe igjen da vi oppfattet Rosenborgs scoringer på stadionskjermen? Neida. De tar og tar, men gir ikke noe tilbake. Møkkafolk. De så bare rart på oss og mumlet: Les norveges, eller noe sånt. De mente ihvertfall oss, som var nordmenn.

Så var det de små irritasjonsmomentene da. Som for eksempel at vi ikke kunne legge til ved Chateau d'If (fengselsøya fra boken Greven av Monte Cristo) fordi det var for store bølger, at den eneste kinoen i byen som ikke viste dubbete filmer hadde nesten utelukkende ikke-engelspråklige filmer tekstet på fransk, at det eneste bowling-lokale i byen ikke var åpent (vi vet faktisk ikke om det var stengt eller lagt ned), tiggerkoner som spiller på samvittigheten, lyver deg rett opp i trynet og ikke engang sier takk selv om du donerer 10 € (dette var ikke meg, helt sant) til babyen de påstår de må fø på, selv om dette selvsagt er altfor gamle damer til å bære et barn.

Så jada, irritasjonene stod i kø også i dette landet.