tirsdag, august 26, 2008

Den følsomme bloggeren

Man kan si så mangt om menn som jobber i barnhage. Noen vil kanskje si at dette er menn som har gått seg vill på livets vei i jakten på suksess og penger, og har endt opp med en jobb som hvem som helst kan utføre og derfor er dårligere betalt. Andre vil kanskje nøle med å kalle de menn i det hele tatt, og heller sammenligne ansettelsen med å miste manndommen.

Sannheten er ett sted midt i mellom. Jeg vil ikke gå så langt som å si at jeg har mistet manndommen. At jeg har tatt en liten avstikker fra jakten på suksess er det nok ingen tvil om, men jeg vil heller ikke gå så langt som å si at jeg har gått meg vill. Jeg har i alle fall blitt mer voksen og i aller høyste grad kommet mer i kontakt med mitt indre følelsesliv etter at jeg startet i barnehagen. Og denne merkbare forandringen har altså skjedd i løpet av bare tre uker. Derfor vil jeg anbefale alle dere insensitive menn til å tilbringe mer tid med barn. Det vil smelte deres hjerter og utvide deres horisont. Jeg er definitivt glad for å kunne møte verden med nye øyne. Dessuten var kveldens episode av Grey's Anatomy helt fantastisk. For tre uker siden kunne jeg aldri funnet på å se på en gang. Jeg gir dere alle en klem og ønsker dere lykke til på livets vandring.




PS! Til deg som virkelig kjøpte dette sølet: I pity you!!!!

3 kommentarer:

Miss Wonderhill sa...

=) godt å ha deg tilbake=)

Guttleif Lorentzen sa...

Stiller meg ikke bak kommentaren ovenfor. Hvem er det som plutselig skriver her. Et eller annet følsomt menneske med et positivt syn på verden har plutselig kuppa hele sida! Hvor er det kritiske?
Greys anatomi?!!? Dette er en trist dag. Men, Ok, det er godt å ha deg tilbake. (der fikk jeg sparka skikkelig godt bein under hele kommentaren min)

Anonym sa...

Guttleif, gikk du glipp av den lille skrifta nederst? Jeg antar det. Ble veldig glad av å lese denne posten (da jeg har en kjæreste som jobber i barnehage (ja,han er mann) og han kan sikkert skrive under på mye av det du "helt alvorlig" sa ang kontakt med følelseslivet etter å ha begynt å barnehage) helt fram til den syrlige lille skrifta nederst, og da gikk det opp for meg hvorfor VI, Leiv Magnus Ass Aambø, har en fortid... en mørk en sådan.