Nei, jeg har ikke tenkt til å skrive om grønne vekster i havet, hvis det var det du trodde. Men jeg fikk bare lyst til å skrive litt om noe som egentlig ikke har noen særskilt kategori. Det vanligste når man snakker om litt diverse ting er vel å si "ting og tang". Men når jeg tenker på ordet "ting", så blir det for konkret. Da ser jeg for meg en eller flere gjenstander. Så da tenkte jeg at siden "ting" er konkret, så må jo "tang" være det abstrakte (altså det man ikke kan ta og føle på, for de som ikke er bekvemme med dette ordet). Og når jeg først er inne på den tråden: hva er egentlig konkret og abstrakt av "ditt" og "datt"? "Smitt og smule" mener jeg her er selvforklart (har du noen gang tatt i en smitt?). Som dere allerede skjønner så er det mange unødvendige og rare tanker som dukker opp i hodet mitt. Ikke det at jeg tror jeg er den eneste. Men mange er nok redde for at hvis de snakker for frimodig om sånne rare, og unødvendige, ting vil de bli satt i bås som raring. Heldigvis er jeg ikke redd for å utsette meg for faren å bli satt i bås som raring for å faktisk snakke ut om alt det rare jeg tenker på. For tenk.
Men det jeg egentlig ville skrive om er litt relatert til forrige post. En klok liten fugl sa en gang til meg: "Hvis du ikke har noe pent å si, bør du ikke si noe i det hele tatt"? Og sånn sett angrer jeg litt på forrige post. Men hvor deilig føles det ikke å få ut en slik frustrasjon over andres selvopptatthet. Av og til er det bare for fristende å rope ut om flisen fra bjelken i mitt eget øye som løsnet og festet seg i øyet til min neste? Og da kommer mitt spørsmål til dere trofaste der ute: Faller dere ofte for fristelsen? Ikke engang prøv å inbille meg at den ikke er der. For det vet jeg at den er.
torsdag, september 20, 2007
mandag, september 03, 2007
Litt om og blogging og krig og fred og religion og politikk og sånn, men aller mest om fotball
Jaja. Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe på denne (kanskje?) ærverdige bloggen. Men nå er jeg, og forhåpentligvis dere, klar for et nytt semester med historier fra gamle dager, samt andre skriverier fra mitt forkrøplete sinn. Og først av alt:
For å yte rettferdighet til overskriften, skal jeg nå skrive litt om krig, fred, religion og politikk.
Krig: Flere steder i verden idag er det krig. Ja, faktisk.
Fred: I Norge er det fred.
Religion: Jesus er veien, sannheten og livet. Amen.
Politikk: Nå er det snart valg. Da må man engasjere seg i politikk og sånn. Men ikke jeg. Jeg bare stemmer. Det er forsåvidt engasjement på sitt vis det også. Bare ikke så mye.
Så til fotballen. Egentlig skulle denne bloggen være fri for fotball. Grunnen til det er at jeg faktisk har en del venner som synes fotball er kjedelig. Jeg har mange venner som liker fotball. Men ingen av de gidder å lese bloggen min. Uansett, her om dagen leste jeg noen uttalelser fra en berømt fotballspiller som gjorde at jeg følte for å reagere. Først litt bakgrunnsinformasjon:
Mitt favorittlag er Manchester United. Tidligere i år spilte ManU (som jeg fra nå bruker for å slippe å skrive alle bokstavene i Manchester United. Jeg skrver mange unødvendige bokstaver, men det er jo ikke noe vits i å overdrive.) kvartfinale i Champions League (Europacupen for serievinnere). Laget de møtte var AS Roma (ja, riktig, fra Italia). I første kamp, som gikk i Roma, vant AS Roma 2-1. I returmøte i Manchester, derimot, tok ManU en knusende 7-1 seier, ydmyket Roma totalt, og gikk videre til semifinalen på sammenlagt resultat.
Tidligere denne uken ble gruppene for årets Champions League trukket. Og hvem andre enn Roma og ManU ble trukket i samme gruppe? Jo, det skal jeg si deg: Sporting Lisboa og Dynamo Kiev ble trukket i akkurat den samme gruppen. Uansett, i denne anledning uttalte Romas superstjerne Francesco Totti at han godt kunne tenke seg hevn på ManU. Ikke bare ville han vinne, han vil vinne 7-0.
Men det det er ikke Tottis tanker om hevn jeg tenker på. I samme intervju uttaler Totti seg om Gullballen (den offisielle kåringen for årets spiller i verden):
”Jeg tror Kaka, Cristiano Ronaldo og Ruud van Nistelrooy er favorittene i år. Men, for å være ærlig, jeg har ikke fullt ut forstått hva kriteriene for å vinne dette trofeet er . Jeg har både medaljer og store triumfer bak meg…”,
I denne anledning tillater jeg meg å blogge et brev rettet til Francesco Totti:
Kjære herr Totti
Jeg velger å forholde meg formell, ettersom jeg ikke kjenner deg personlig. Faktisk har jeg aldri møtt deg. Langt på nær pratet med deg. Jeg er faktisk ganske sikker på at du ikke vet at jeg eksisterer. Og, ettersom jeg ikke kjenner deg burde jeg egentlig holde meg for god til å skrive dette, men jeg kan ikke la være. Grunnen, herr Totti, til at du aldri har vunnet Gullballen er simpelthen at du har aldri har prestert bedre enn noen annen over en hel sesong. Noe for eksempel Ronaldo, Zidane og Baggio gjorde for å vinne denne prisen. Jeg vil presisere at, ja, du er en glimrende fotballspiller, men har så langt i karrieren din aldri klart å jobbe deg fram til det ener stempelet de tidligere vinnerne har hatt. Og jeg vil komme inn på noe av det jeg tror er grunnene til dette.
For det første, herr Totti, vil jeg si at grunnen til at du ikke fortjener denne prisen, er at du er en førsteklasses drittsekk. Som tidligere nevnt kjenner jeg deg ikke personlig, så jeg har egentlig ikke noe grunnlag for å skrive dette. Men på måten du framstår som fotballspiller på banen, og som person i media, vil jeg si at du er en skikkelig drittsekk. Å bli kåret til verdens beste fotballspiller innbærer at vedkommende innehar en viss grad av klasse. Denne klassen ga du totalt avkall på, da du valgte å spytte en motspiller i ansiktet. Jeg vil påstå at dette er verre enn å f.eks. slå etter en motspiller. Hvem som helst kan i provokasjon og kampens hete miste hodet. Men spytting innebærer så mye mer overlegg og er mer utspekulert.
En annen ting jeg vil nevne, er nettopp utsagnet ditt. Eller hvis jeg kan omformulere meg litt: det blærete utsagnet ditt. Å stille spørsmålstegn ved de som deler ut prisen for verdens beste fotballspiller bare fordi du ikke har vunnet den mener jeg kvalifiserer til høyeste grad av usympatisk karakter.
Nei, herr Totti, du har såvisst ikke fortjent Gullballen. Og jeg tror nok flertallet av de som har lest dine utsagn, kommer til å si seg enig med meg.
Mvh
Leiv Magnus
PS! Koz og klemz
For å yte rettferdighet til overskriften, skal jeg nå skrive litt om krig, fred, religion og politikk.
Krig: Flere steder i verden idag er det krig. Ja, faktisk.
Fred: I Norge er det fred.
Religion: Jesus er veien, sannheten og livet. Amen.
Politikk: Nå er det snart valg. Da må man engasjere seg i politikk og sånn. Men ikke jeg. Jeg bare stemmer. Det er forsåvidt engasjement på sitt vis det også. Bare ikke så mye.
Så til fotballen. Egentlig skulle denne bloggen være fri for fotball. Grunnen til det er at jeg faktisk har en del venner som synes fotball er kjedelig. Jeg har mange venner som liker fotball. Men ingen av de gidder å lese bloggen min. Uansett, her om dagen leste jeg noen uttalelser fra en berømt fotballspiller som gjorde at jeg følte for å reagere. Først litt bakgrunnsinformasjon:
Mitt favorittlag er Manchester United. Tidligere i år spilte ManU (som jeg fra nå bruker for å slippe å skrive alle bokstavene i Manchester United. Jeg skrver mange unødvendige bokstaver, men det er jo ikke noe vits i å overdrive.) kvartfinale i Champions League (Europacupen for serievinnere). Laget de møtte var AS Roma (ja, riktig, fra Italia). I første kamp, som gikk i Roma, vant AS Roma 2-1. I returmøte i Manchester, derimot, tok ManU en knusende 7-1 seier, ydmyket Roma totalt, og gikk videre til semifinalen på sammenlagt resultat.
Tidligere denne uken ble gruppene for årets Champions League trukket. Og hvem andre enn Roma og ManU ble trukket i samme gruppe? Jo, det skal jeg si deg: Sporting Lisboa og Dynamo Kiev ble trukket i akkurat den samme gruppen. Uansett, i denne anledning uttalte Romas superstjerne Francesco Totti at han godt kunne tenke seg hevn på ManU. Ikke bare ville han vinne, han vil vinne 7-0.
Men det det er ikke Tottis tanker om hevn jeg tenker på. I samme intervju uttaler Totti seg om Gullballen (den offisielle kåringen for årets spiller i verden):
”Jeg tror Kaka, Cristiano Ronaldo og Ruud van Nistelrooy er favorittene i år. Men, for å være ærlig, jeg har ikke fullt ut forstått hva kriteriene for å vinne dette trofeet er . Jeg har både medaljer og store triumfer bak meg…”,
I denne anledning tillater jeg meg å blogge et brev rettet til Francesco Totti:
Kjære herr Totti
Jeg velger å forholde meg formell, ettersom jeg ikke kjenner deg personlig. Faktisk har jeg aldri møtt deg. Langt på nær pratet med deg. Jeg er faktisk ganske sikker på at du ikke vet at jeg eksisterer. Og, ettersom jeg ikke kjenner deg burde jeg egentlig holde meg for god til å skrive dette, men jeg kan ikke la være. Grunnen, herr Totti, til at du aldri har vunnet Gullballen er simpelthen at du har aldri har prestert bedre enn noen annen over en hel sesong. Noe for eksempel Ronaldo, Zidane og Baggio gjorde for å vinne denne prisen. Jeg vil presisere at, ja, du er en glimrende fotballspiller, men har så langt i karrieren din aldri klart å jobbe deg fram til det ener stempelet de tidligere vinnerne har hatt. Og jeg vil komme inn på noe av det jeg tror er grunnene til dette.
For det første, herr Totti, vil jeg si at grunnen til at du ikke fortjener denne prisen, er at du er en førsteklasses drittsekk. Som tidligere nevnt kjenner jeg deg ikke personlig, så jeg har egentlig ikke noe grunnlag for å skrive dette. Men på måten du framstår som fotballspiller på banen, og som person i media, vil jeg si at du er en skikkelig drittsekk. Å bli kåret til verdens beste fotballspiller innbærer at vedkommende innehar en viss grad av klasse. Denne klassen ga du totalt avkall på, da du valgte å spytte en motspiller i ansiktet. Jeg vil påstå at dette er verre enn å f.eks. slå etter en motspiller. Hvem som helst kan i provokasjon og kampens hete miste hodet. Men spytting innebærer så mye mer overlegg og er mer utspekulert.
En annen ting jeg vil nevne, er nettopp utsagnet ditt. Eller hvis jeg kan omformulere meg litt: det blærete utsagnet ditt. Å stille spørsmålstegn ved de som deler ut prisen for verdens beste fotballspiller bare fordi du ikke har vunnet den mener jeg kvalifiserer til høyeste grad av usympatisk karakter.
Nei, herr Totti, du har såvisst ikke fortjent Gullballen. Og jeg tror nok flertallet av de som har lest dine utsagn, kommer til å si seg enig med meg.
Mvh
Leiv Magnus
PS! Koz og klemz
Abonner på:
Innlegg (Atom)
